Bakgrunn Bruk av legemidler hos intensivpasienter er ekstra utfordrende blant annet fordi de er kritisk syke, har endret farmakokinetikk og det ofte forekommer hyppige endringer i legemiddelregimet. Interaksjonsvurderinger er spesielt viktig for denne pasientgruppen. Hensikt Hensikten med denne studien var å kartlegge omfanget av og typen interaksjoner som forekommer på en norsk intensivavdeling (IVA), samt evaluere grad av klinisk relevans for disse. Videre var hensikten å undersøke hvorvidt interaksjonsdatabaser sin kategorisering av alvorlighetsgrad samstemmer med vurdert grad av klinisk relevans for interaksjonene, i tillegg til å undersøke hvilke(n) interaksjonsdatabase(r) som er best egnet til praktisk bruk på en intensivavdeling. Metode Pasienter >= 18 år innlagt ved intensivavdelingen på Akershus Universitetssykehus ble fortløpende inkludert over en periode på ti uker høsten 2014. Legemidler, sykdomsstatus og andre kliniske data fra journal ble registrert. Studiefarmasøyten registrerte prospektivt alle interaksjoner ut fra søk i interaksjonsdatabasene fra Felleskatalogen, Legemiddelverket, legemiddelinteraktioner.dk, Micromedex og tabeller i CYP450.no. Ved hjelp av legemiddelgjennomgang ble alle interaksjoner vurdert med hensyn til grad av klinisk relevans uavhengig av rangering i databasene, og diskutert med lege i behandlingsteamet. Grad av klinisk relevans for et utvalg av interaksjonene ble også vurdert retrospektivt i en evalueringsgruppe sammensatt av lege og farmasøyter. Klinisk relevante interaksjoner ble sammenlignet med kategori av alvorlighet i de ulike databasene. Resultater Det ble inkludert 46 pasienter, 23 kvinner, snittalder 59.5 år, hvorav 17 (37%) pasienter hadde klinisk relevante interaksjoner. Totalt 373 interaksjoner ble registrert hvorav 65 var klinisk relevante. 70% av klinisk relevante interaksjoner inkluderte en eller flere legemidler som pasienten brukt før innleggelse (LIBI), fortrinnsvis legemidler innen «nervesystemet», ATC gruppe N05 og N06. Interaksjoner som kunne medføre serotonergt syndrom, malignt nevroleptikasydrom, ekstrapyramidale symptomer, forlengelse av hjertets QT intervall og blødning ble vurdert som meget klinisk relevante. Pasienter med klinisk relevante interaksjoner lå gjennomsnittlig lengre tid på IVA og fikk ordinert flere legemidler enn pasienter som ikke hadde klinisk relevante interaksjoner. Ingen av databasene samsvarte helt med den kliniske vurderingen av relevans og alvorlighetsgrad av interaksjonene. Konklusjon Nesten fire av ti pasienter på IVA hadde klinisk relevante interaksjoner, hvorav mange var forårsaket av LIBI. Interaksjonsdatabasene avdekket et langt større antall interaksjoner som ikke var klinisk relevante enn det som ble avdekket ved klinisk vurdering i legemiddelgjennomgangene. Ingen av de undersøkte interaksjonsdatabasene egnet seg spesielt godt til bruk på IVA. Av de som ble undersøkt, samsvarte Micromedex best med hensyn til kategorisering av alvorlighetsgrad i databasene og vurdert grad av klinisk relevans av interaksjoner for den enkelte pasient i en gitt klinisk situasjon. Vi er av den oppfatning at interaksjonsdatabaser allikevel er svært nyttige verktøy for å avdekke klinisk relevante interaksjoner hos intensivpasienter, men de bør anvendes av helsepersonell med klinisk relevant ekspertise for å minimere faren for «varslingsblindhet».