Sammendrag Problemområde Jeg har i denne oppgaven undersøkt en ny pedagogisk praksis i emnet virksomhets- og utdanningsledelse1 ved Krigsskolen, Hærens profesjonsutdanning. Her blir medstudenter fra samme studienivå brukt som veiledere for læringsgrupper i en erfaringsbasert studiemodell (en student på Krigsskolen blir kalt kadett). Bakgrunnen for denne praksisen er et ønske om å bygge opp kadettenes autonomi og selvstendighet slik at de er bedre forberedt på hverdagen som profesjonell yrkesutøver. Litteraturen jeg har brukt i denne studien henviser ofte til begrepet praksissjokk. Begrepet handler om den opplevelsen mange nyutdannede profesjonsutøvere får i møte med yrkeslivet, der profesjonsutdanningen ikke gjenspeiler den virkeligheten de møter. En mer yrkesrelevant profesjonsutdanning kan trolig bidra til å redusere dette praksissjokket. Denne tematikken ønsket jeg å belyse med følgende overordnede problemstilling: Hvordan påvirker kadettveilederen læringskonteksten som en yrkesrelevant lederutviklingsarena? METODE Kadettveilederen- en pedagogisk tilnærming for en yrkesrelevant profesjonsutdanning i Hæren er en eksplorerende og kvalitativ studie med et sosiokulturelt perspektiv. Dette perspektivet vektlegger det observerbare samspillet mellom aktørene og tilgjengelige verktøy i læringskonteksten, som et viktig grunnlag for å analysere og forstå læreprosessene. Det empiriske materialet er samlet inn gjennom to fokusgruppeintervjuer, med seks kadetter som har veiledet læringsgruppene, og seks kadetter som har erfart å bli veiledet av medkadetter. 1 I studiehåndboken til Krigsskolen (2012) er virksomhets- og utdanningsledelse to selvstendige emner. I emneplanen (2014) blir disse to emnene beskrevet i samme emneplan fordi de er så tett integrert. Jeg har derfor valgt å omtale dette som et emne i studien. iii HOVEDFUNN Oppgaven konkluderer med at kadettveilederen bidrar konstruktivt til kadettenes lederutvikling. Informantene sier at kadettveilederen bidrar til at de får tilbakemelding på sitt reelle lederskap. Studien viser at det primært er to grunner til at kadettveilederen klarer å påvirke læringskonteksten positivt som lederutviklingsarena. Den ene faktoren er at kadettveilederen er til stedet hele veien, i motsetning til hva en instruktør er2. Et annet forhold er den likeverdige relasjonen mellom kadettveileder og gruppe, noe som påvirker læringskonteksten på flere måter: Relasjonen gjør at tilbakemeldingene blir oppfattet som formative og ikke som en vurdering knyttet til karakterer. Da står gruppen og den enkelte kadett fritt til å forkaste eller akseptere tilbakemeldingene. Kadettveilederen påvirker ikke lederatferden til medkadettene på samme måte som det en instruktør vil gjøre. Kadettene får dermed tilbakemeldinger på sitt reelle lederskap. Kadettveilederen har ikke en ekspertrolle i gruppenes meningsforhandlinger, noe som bygger opp under kadettenes autonomi og selvstendighet. Det er også andre årsaker til at kadettveilederen klarer å påvirke læringsgruppen til tross for sin likeverdige relasjon. Studien viser at kadettveiledere har tilgang til hensiktsmessige støtteressurser som stabsstudiemetodikk3 og gruppekontrakter. Disse har en viktig rolle ved å strukturere arbeids- og gruppeprosessene, og de bevisstgjør hvordan man kommuniserer innenfor disse prosessene. Disse støtteressursene gir dermed kadettveilederen et grunnlag for å veilede, noe som gjør veiledningsprosessen lettere. Samtidig viser studien at kadettveilederen, som en medstudent, har faglige begrensninger innenfor sentrale fagområder i emnet utdannings- og virksomhetsledelse. Kadettveilederen klarer derfor ikke i å bidra til at læringsgruppen tilegner seg den ønskede faglige dybdekunnskapen. Denne faglige mangelen blir heller ikke kompensert i tilstrekkelig grad av de andre støtteressursene som Krigsskolen tilfører læringskonteksten.