I denne oppgaven undersøker jeg hvordan kvinner med menn i fengsel organiserer hverdagslivet sitt. Mer spesifikt studerer jeg hvilke følger fengselsstraffen har for partnere til innsatte. Jeg har intervjuet åtte koner eller samboere av innsatte som alle ønsker å fortsette samlivet, på tross av fengslingen. Samtlige av kvinnene er mødre, og jeg har valgt å kalle dem for fengselskoner. Hensikten med oppgaven er å synliggjøre hvor mye arbeid, og hvilke former for arbeid, fengslingen skaper for kvinnene. Jeg bruker institusjonell etnografi (D. E. Smith, 2005) som teoretisk fremgangsmåte hvor jeg fokuserer på de prosessene og institusjonelle relasjonene fengselskonene må inngå i for å kunne holde kontakten med mennene sine. Studien er empirinær, og jeg begynner med fengselskonenes erfaringer, for så å vende blikket opp- og utover, for å se hvordan institusjonelle ordninger virker inn i deres hverdagsliv. Det overordnede forskningsspørsmålet er: Hva betyr det for organiseringen av hverdagslivet å ha en partner i fengsel? Dette forskningsspørsmålet kan deles inn i to underspørsmål: 1) Hvordan former de institusjonelle rammene fengselskonenes hverdag, og begrenser disse rammene kvinnenes handlingsrom? 2) Hvis det er slik at rammene skaper begrensninger hvordan kan vi da forstå det omsorgsarbeidet kvinnene gjør overfor sine menn? I oppgaven viser jeg hvordan fengselskonene «gjør» sin hverdag. Virksomheten eller arbeidet deler jeg inn i fire områder: kontaktarbeid, stedfortrederarbeid, forsørgelsesarbeid og emosjonelt arbeid. Ved å fokusere på de ulike formene for arbeid synliggjør studien hvor omfattende og utmattende det er å ha en partner i fengsel. Funnene viser at de institusjonelle relasjonene, ordningene og reglene kvinnene underlegges, legger så store begrensninger på kvinnenes handlingsrom at de kan sies å sitte i et fengsel i frihet. Konsekvensene av alt arbeidet kvinnene gjør beskrives i en tapsliste som har flere fellestrekk med Hammerlins (2009) tapsliste for innsatte. Videre finner jeg at omsorgen kvinnene gjør for sin mann og barn kan forstås som en kroppslig beredskap for andre (Lilleaas & Fivel, 2011). Fengselskonene stiller opp for sine menn på tross av manglene støtte fra familie, velferdsstat og fengselsinstitusjonen. I denne oppgaven synliggjør jeg hvordan fengsling av en lovbryter fører til en uintendert negativ konsekvens for fengselskonene på utsiden av murene.