Sammendrag: Bakgrunn: Med en demografisk utvikling der befolkningen blir eldre, øker prevalensen av demens. Mange personer bor alene med demenssykdom. Hjemmesykepleien spiller en viktig rolle for å støtte dem i fortsatt å kunne bo hjemme. Det er en sammenheng mellom hjemmesykepleiens håndtering av utfordringer i praksisfeltet og kvaliteten på pleie. Formål: Å bruke forskningslitteratur til å beskrive etiske, faglige og organisatoriske utfordringer slik hjemmesykepleiere erfarer dem i møte med enslige, hjemmeboende med demens. Metode: En litteratursammenstilling av fire artikler som omhandler helsearbeideres erfaringer i arbeid med enslige hjemmeboende personer med demens. Det er benyttet en tilnærming veiledet av meta-etnografisk metode for å analysere innholdet artiklene. Resultat: Det var et overordnet mål for hjemmesykepleierne å støtte pasientene i å kunne bo hjemme så lenge som mulig. De viktigste etiske utfordringene var nødvendigheten av å måtte akseptere risiko relatert til sikkerhet og å håndtere at pasientene benektet behov for hjelp. Faglige utfordringer var nødvendigheten av å etablere tillit og det å bli kjent med pasienten før man fikk lov å hjelpe. Et betydelig opplevd problem var bekymringer for pasientenes ernæringsstatus. Organisatoriske utfordringer hang sammen med behovet for å ha nok tid hos pasientene og betydningen av personkontinuitet. Konklusjon: Sammenstillingen viser et sammensatt og utfordrende arbeidsfelt der pasientenes behov kan være vanskelig å avdekke. Tilstrekkelig tid hos pasientene og personkontinuitet er viktig for å kartlegge behov og hjelpe på best mulig måte.