Bakgrunn Cochleaimplantat har gitt døve mulighet til å høre, og har gjort at mange døve kan delta i den hørende verden på en måte som ikke tidligere var mulig for dem. Likevel er det utfordringer knyttet til bruk av cochleaimplantat. Blant annet er forsinket utvikling av språkferdigheter og problemer med å oppfatte tale i støy faktorer som kan tenkes å påvirke livskvaliteten til ungdommer med cochleaimplantat. Det er også vist at barnets alder ved implantasjon har mye å si, og at gutter og jenter har forskjellige utfordringer gjennom barne- og ungdomstiden. Gjennom et samarbeid med Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, fikk jeg tilgang til et innhentet datamateriale som omfattet blant annet livskvalitetsundersøkelser og språktester utført på barn og ungdom som har fått cochleaimplantat. På bakgrunn av egen interesse samt hva Rikshospitalet hadde behov for, ble det avgjort at jeg skulle ta for meg ungdommers livskvalitet og mulige medvirkende faktorer til denne. Formål og problemstilling Oppgavens formål er utforske hvilke faktorer som har sammenheng med livskvaliteten til ungdommer med cochleaimplantat, for kanskje å kunne bli mer bevisst på hvilke utfordringer man vil møte dersom man velger å få cochleaimplantat. På bakgrunn av dette formålet ble problemstillingen formulert som følger: Hvordan vurderer foreldre livskvaliteten til ungdommer med cochleaimplantat, og på hvilken måte kan vi se en eventuell sammenheng mellom foreldrerapportert livskvalitet og impressive språkferdigheter, ekspressive språkferdigheter, oppfattelse av enstavelsesord i stillhet, alder ved implantasjon og kjønn? Metode Denne oppgaven er en kvantitativ studie med et ikke-eksperimentelt design. Utvalget består av 32 ungdommer og deres foreldre. Datamaterialet består av livskvalitetsskjemaet PedsQL utfylt av ungdommenes foreldre samt språktestene British Picture Vocabulary Scale 2, Wechsler Intelligence Scale for Children IV og en enstavelsesordtest gjennomført av ungdommene. Alt datamateriale var innhentet av forskerne på Rikshospitalet i forkant av min deltakelse. Resultater Resultatene viser at ungdommene i egen undersøkelse jevnt over ble skåret høyt på livskvalitet av sine foreldre, men at den laveste skåren ble oppnådd på underkategorien fungering på skolen. Høy livskvalitet viste seg å være gjennomgående uavhengig av språkferdighetene. Det fantes tendenser til noe høyere livskvalitet innen sosial fungering blant de som skåret høyest på testene for impressivt og ekspressivt språk, og de som oppnådde høyest skåre på taleoppfattelsestesten skåret også noe høyere innen alle livskvalitetskategorier. Selv blant de som skåret lavest på språktestene, ble det stort sett oppnådd høye livskvalitetsskårer. Alder ved implantasjon ble i egen undersøkelse funnet å være av liten betydning, med unntak av en høyere skåre innen sosial fungering for de som var implantert etter at de fylte tre år. Det ble funnet en liten forskjell i gjennomsnittsskårer innen alle livskvalitetskategorier til fordel for guttene, med spesielt stor forskjell i kategorien emosjonell fungering.