Temaet for denne masteroppgaven er mobbing i skolen. Oppgavens tittel er: Mobbing i skolen. En kvalitativ studie av tidligere mobbere og deres erfaringer med mobbing i skolen. Formål Formålet med denne studien har vært å utvikle kunnskap om mobbing sett ifra mobberens perspektiv. Det har blitt søkt etter å få innsikt i deres erfaringer med mobbing i skolen og hvilke tanker som gjøres i etterkant av hendelsene. Problemstilling Hvilke erfaringer har tidligere mobbere med mobbing i skolen? For å besvare problemstillingen har følgende forskningsspørsmål blitt benyttet: (a) hvordan beskriver informantene mobbingen som foregikk? (b) hvilke tanker gjør informantene seg om hvorfor de mobbet? (c) hvilke tanker gjør informantene seg om tiltak mot og forebygging av mobbing i skolen? Metode og materiale Det er blitt benyttet en kvalitativ forskningsmetode i denne undersøkelsen. Denne metodetilnærmingen ble vurdert som best egnet, da hensikten har vært å få innsikt i tidligere mobberes erfaringer med mobbing i skolen. Et fenomenologisk perspektiv ble benyttet, nettopp for å få innsikt i og å forsøke og forstå deres erfaringer. Det ble gjennomført kvalitative intervjuer med en semistrukturert intervjuform for å løfte frem og formidle deres erfaringer, med en hensikt om at svarene skulle påvirkes i minst mulig grad. Utvalget besto av fire voksne personer, som alle har tidligere erfaring med å mobbe medelever mens de gikk på skolen. Undersøkelsen bærer preg av en retrospektiv studie, da informantene ble nødt til å se tilbake i tid for å beskrive sine erfaringer. Fenomenologien og hermeneutikken har dannet grunnlaget for tolkning av resultatene, og dataanalysen er blitt gjort med utgangspunkt i Giorgis (1985) fire steg i en fenomenologisk analyse. Resultatene har blitt drøftet i lys av oppgavens teoretiske og forskningsmessige bakgrunn. Resultater Mobbingen som er blitt beskrevet i denne studien startet hovedsakelig i siste halvdel av barneskolen og avtok i overgangen til videregående skole. Det er blitt beskrevet mobbehandlinger som for det meste foregikk verbalt, og psykisk og sosialt. De verbale handlingene gikk hovedsakelig på hvordan offeret så ut eller ting han eller hun gjorde, mens den psykiske og sosiale mobbingen blir beskrevet med utestengelse fra fellesskapet. Det er kommet frem at handlingene alltid ble utført av flere elever sammen, mot en annen elev. Beskrivelsene av de involverte i mobbingen tegner et bilde av mobbeofrene som stille og sjenerte elever med få venner, mens informantene beskriver seg selv som populære elever med mange venner. Mobbingen er blitt begrunnet med at handlingene førte til en opplevelse av tilhørighet, popularitet, oppmerksomhet og status. I tillegg blir en redsel for å bli mobbet selv, trukket frem som en begrunnelse for mobbingen. Videre kom det frem at mobbingen ikke fikk betydelige konsekvenser for de som utførte mobbehandlingene, verken da mobbingen foregikk eller i ettertid. Informantene beskriver gode tiltak mot mobbing med at skolen bør hente inn eksterne personer, at læreren bør alliere seg med populære elever, økt kunnskap om mobbingens konsekvenser, et godt skole/hjem-samarbeid og et økt fokus på vennskap. Tiltak som blir sett på som mindre gode, er at elevene forsøker å stanse mobbingen. Dette blir begrunnet med at det kan foreligge en fare for at disse elevene selv blir utsatt for mobbing. Å flytte enten mobberen eller mobbeofferet til en ny skole blir heller ikke ansett som et godt tiltak. Samtidig uttrykkes det en usikkerhet på om læreren alene kunne stoppet mobbingen. Til slutt er det viktig å presisere at mobbehandlingene som blir beskrevet i denne studien, er handlinger som er utført for flere år siden. Det er ikke handlinger informantene begår i dag, og samtlige uttrykker anger på mobbingen som har foregått.