Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge bruk av perorale antikoagulantia, samt identifisere og håndtere LRP knyttet til behandling av pasienter ved Volvat Medisinske Senter avd. Majorstua. Metode: Denne studien ble gjennomført ved allmennmedisinsk avdeling og kardiologisk avdeling ved Volvat Medisinske Senter i perioden september 2014 – februar 2015. Kognitivt friske pasienter over 18 år som skulle starte eller var under behandling med Marevan eller et DOAK-preparat (Pradaxa, Eliquis eller Xarelto) fikk tilbud om å delta i prosjektet. Etter legemiddelsamstemming ble det gjennomført en legemiddelgjennomgang med fokus på antikoagulasjonsbehandlingen. Identifiserte LRP ble formidlet til behandlende lege og utfallet ble dokumentert. Resultat: Det ble inkludert 43 pasienter i studien. 26 % (n=11) av de inkluderte pasientene ble behandlet med Marevan og 74 % (n=32) med DOAK. Median alder for de som ble behandlet med Marevan var 80 år (spredning 53-88) sammenlignet med 71 år (spredning 50-93) blant DOAK-pasientene. Totalt ble det identifisert 34 LRP hos 21 av de inkluderte pasientene (49 %). I alt ble LRP identifisert hos 5 av 11 Marevan-pasienter sammenlignet med 16 av 32 DOAK-pasienter. Gjennomsnittlig antall identifiserte LRP per pasient var omtrent det samme for Marevan og DOAK, henholdsvis 0,64 versus 0,84 LRP per pasient. Det hyppigst forekommende LRP var legemiddelinteraksjoner for både Marevan- (n=6; 86 %) og DOAK-pasienten (n=9; 33 %). Farmasøyten kom med innspill til lege ved totalt 23 av 34 avdekkede LRP ( 68 %), hvorav 20 tilfeller var relatert til DOAK ( 87%) og tre tilfeller relatert til Marevan ( 13 %). Endringstiltak ble utført i 13 tilfeller (57 %) som en følge av farmasøytisk intervensjon. Konklusjon: Studien viste at det var en relativt lik fordeling i forekomst av LRP blant pasienter som ble behandlet med DOAK og Marevan. Dette skyldes trolig at det var færre inkluderte Marevan-pasienter sammenlignet med DOAK-pasienter og at interaksjoner som var tatt høyde for med dosetilpasning slik at INR var i terapeutisk område ikke ble klassifisert som et LRP i denne studien. Uansett viser studien at behandling med DOAK kanskje krever mer oppfølging enn først antatt, spesielt for enkelte pasientgrupper. Videre ble det i studien observert høyere grad av endringstiltak som følge av avdekkede LRP for DOAK sammenlignet med Marevan. Dette som følge av at farmasøyt formidlet flere LRP knyttet til DOAK.