Formålet med oppgaven har vært å avdekke fengselsbetjenters erfaringer og behov i forbindelse med opplevelser med selvmord blant innsatte. En kvalitativ metodisk tilnærming har blitt brukt. Intervjuer med ni fengselsbetjenter fra fem forskjellige norske fengsler gir grunnlaget for avhandlingen. Funnene ble analysert med inspirasjon fra et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. Avhandlingen tar opp ulike faglige perspektiver på selvmord, og gir en redegjørelse for fenomenet selvmord i fengsel. Informantene i undersøkelsen opplevde et vidt spekter av reaksjoner og behov i etterkant av selvmordene. Reaksjonene synes å følge forskjellige faser, hvor behovene varierte. De fleste opplevde følelser av skyld, ansvar og selvbebreidelse. Flertallet omtalte samtaler med og støtte fra kolleger som den viktigste formen for bearbeidelse av hendelsen. Alle informantene sa seg fornøyd med kvaliteten på oppfølgningen de hadde fått i forbindelse med selvmordet, en del skulle ønske oppfølgningen var mer langvarig. Flere av informantene etterlyste oppfølgning også ved det de omtalte som "mindre alvorlige hendelser". Disse hendelsene hadde en tendens til å bli oversett og førte i flere tilfeller til større belastninger en gjennomførte selvmord. Graden av oppfølgning varierte mellom de ulike fengslene. Omsorg og hjelp til betjenter som har erfart belastende opplevelser i forhold til selvmord må sikres gjennom tilbud om oppfølgning etter den enkeltes behov. I følge betjentene påvirker Kriminalomsorgens stramme økonomiske rammer arbeids- og fengselshverdagen for både innsatte og betjenter. Fengslene, betjentene og avdelingene må sikres ressurser slik at omsorgs- og støttearbeidet kan gjennomføres på en bedre måte. De aller fleste selvmord foregår i varetekt, det bør derfor stilles krav til endringer av varetektsinstituttet. Betjentene hadde gjennomgått en grunnopplæring i suicidologi i sin utdannelse ved KRUS. Eksisterende og fremtidig kunnskap om temaet må sikres kontinuerlig videreformidlet til betjentene. Mulighetene for etterutdanning, og en årlig kunnskapsoppfriskning innen temaet selvmord i fengsel bør være til stede. Et godt faglig samarbeid mellom fengselshelsetjenestene, andre faggrupper og fengslene må etterstrebes.