Det er kjent både fra eksperimentelle og numeriske resultater, at langkammede bølger som propagerer på grunt vann over en plan variabel bunn mot grunnere vann, har større sannsynlighet for freake bølger ved den grunne delen av bunnen enn ellers i domenet. I tillegg er det kjent fra numeriske resultater at langkammede bølger som propagerer på dypere vann over en plan variabel bunn mot mindre dypt vann, vil ha mindre sannsynlighet for freake bølger ved den samme posisjonen enn ellers i domenet. Med bakgrunn i dette har vi, i denne avhandlingen, vært ute etter å finne transisjonen mellom disse to regimene på den grunne delen av en variabel plan bunn. Vi har utført eksperimenter med svakt ikke-lineære langkammede bølger som har propagert fra dypere vann rett inn mot dybekurvene til en variabel bunn. Steppet som utgjorde den variable bunnen består av en oppadgående skråning, deretter en horisontal del etterfulgt av nedadgående skråninger. Den oppadgående og den nedadgående skråningen hadde samme stigningstall. Dypene vi har sett på, ligger mellom kh=0,54 og kh=1,60 på den grunne delen av dette steppet. Resultatene viste at transisjonen mellom de to regimene var ved kh mellom 1,44 og 1,60 på den grunne delen av steppet. I tillegg har vi utført en pertubasjonsanalyse til andre orden av ikke-lineære bølger på endelig dyp, med den hensikt å finne analytiske løsninger av de statistiske parameterne. De analytiske løsningene viste en del avvik fra de eksperimentelle resultatene. En av årsakene til dette var at bølgefeltene ikke var i likevekt da de propagerte over steppet.