Hensikten med studien var tredelt: 1) å foreta en tematisk analyse av lederes oppfatning av IA-avtalen, 2) å undersøke om en tematisk analyse av lederes oppfatning av IA-avtalen kan analyseres innenfor et rammeverk for intervensjonsprogrammer, 3) å undersøke om en tematisk analyse av leders oppfatning av IA-avtalen kan analyseres på en liste av suksesskriterier for effektive intervensjoner for å redusere skade og øke velvære. Studien baserte seg på en reanalyse av intervjuer med 24 ledere i en større offentlig organisasjon. Det ble brukt temaanalyse med en induktiv og deduktiv tilnærming. Temaanalysen resulterte i 32 temaer fordelt på 10 kategorier. Resultatene viste at alle lederne kjente til plikten om å tilrettelegge, mens litt over halvparten av lederne omtalte temaer relatert til preventivt arbeid. Flertallet av temaene omhandlet systemutfordringer, og få omtalte relasjonelle utfordringer. Resultatene viste en signifikant overvekt av ledere som omtalte temaer relatert til sekundær/tertiærintervensjon (100 %), fremfor primærintervensjon, både rettet mot å endre individet/gruppen (21 %) og arbeidsmiljøet (46 %). Ved å analysere lederes oppfatning av avtalen på en liste av suksesskriterier viste funnene at alle lederne omtalte temaer relatert til medvirkning. De største utfordringene relaterte seg til en systematisk tilnærming med spesifikke mål, roller og evaluering innenfor en organisasjonsspesifikk tilnærming. Utfra denne studien kan det se ut som IA-avtalen tenderer til i hovedsak å fokusere på rehabilitering fremfor forebygging, som trolig har en mindre effekt på å redusere sykefravær. IA-avtalen kunne trolig vært mer effektiv ved å ha en mer systematisk tilnærming til innhold og implementering med en organisasjonsspesifikk tilnærming, med klare mål, roller og evalueringer.