Det har vært mange syn knyttet til hvordan sosiale medier har påvirket samfunnet. Noen mener sosiale medier har utvidet demokratiet, andre mener derimot at sosiale medier har hatt lite påvirkning på demokratiet. Utgangspunktet for denne oppgaven har vært at de tradisjonelle mediene som aviser, radio og fjernsyn tilsynelatende i økende grad refererer til engasjement som foregår på sosiale medier og begreper som Twitterstorm og Facebookstorm er til stadighet på deres dagsorden. Formålet med oppgaven har vært å undersøke om det finnes en instrumentell tilnærming til sosiale medier blant sentrale medieaktører. I tillegg har oppgaven sett på hvordan de politiske partiene bruker sosiale medier, om sosiale medier er en utfordring eller mulighet i deres kommunikasjonsstrategi mot velgerne og de tradisjonelle massemediene. Den teoretiske tilnærmingen har vært knyttet til politisk kommunikasjon, om sosiale medier fungerer i et intermedia agendasettingsperspektiv og hvordan sosiale medier påvirker portvokterrollen til aktørene i massemediene. Gjennom intervjuer av redaktører, journalister og kommunikasjonsrådgivere i partier har jeg fått innsikt i hvordan sosiale medier påvirker viktige aktører i den politiske kommunikasjonsprosessen. Analysene viser at mediene bruker sosiale medier aktivt til å finne kilder til saker, caser, eksempler og problemstillinger. Vanlige borgere kan uttale seg om journalistikkens innhold, det tar mediene inn over seg, og journalistikken blir på den måten mer transparent. Opinionsoverblikket som sosiale medier gir journalister og andre er en økende utfordring for portvokterne i mediene. Rollen går mer over til å bli portovervåkere. For partiene har premissene for debatt endret seg fra å være helt avhengige av de tradisjonelle mediene for å få budskap ut til offentligheten, til at partiene kan få sitt budskap ut i offentligheten på deres premisser. Analysen har gitt økt forståelse av samspillet mellom sosiale og tradisjonelle medier.