Sammendrag Tittel: Inkludering av elever med ADHD. Hvordan føles det og ikke beherske ferdigheter noen forventer at du innehar? Se for deg en situasjon hvor du er ute med venner, det er en varm sommerdag og noen kommer med forslag om å dra på båttur. Alle synes dette er en god ide og etter litt pakking og planlegging drar alle av gårde. Du klarer ikke helt å finne gleden, for du frykter at vennene dine kommer til å svømme seg en tur. Tenk deg at du ikke kan svømme, du vet hvordan det skal gjøres, men får det ikke til. Til tross for dette blir du med på turen, for du vil jo være en del av gjengen. Så fort dere har kommet dere ut på vannet hopper alle uti og det er om å komme seg først til land. Du står der alene og ser på alle de andre som leker og ler i vannet. En slik opplevelse kan fort overføres til skolehverdagen, spesielt for de elevene som ikke har de ferdighetene skolen forventer de skal ha. De som ikke får til å sitte rolig når det forventes ro i klassen, de som prater når det skal være stille, de som aldri får med seg det som skal gjøres. Dette er typiske trekk for elever med diagnosen ADHD og typiske problemer de kan slite med. Men i skolehverdagen har en ingen mulighet til å velge bort denne ”aktiviteten”. Det er derfor svært viktig at alle elever på skolen er inkludert både sosialt og faglig for å få utbytte av skolehverdagen. Hvordan opplever egentlig elever med ADHD å være inkludert i klassen? Det er nettopp dette temaet denne oppgaven tar for seg. Problemstilling og metode Problemstillingen er: Hvordan har tidligere elever med ADHD i grunnskolen opplevd å være inkludert i klassen? Grunnen til at jeg ønsket å se nærmere på dette er at det er mange elever med diagnosen ADHD, og det følger av lovverk og retningslinjer at alle elever skal være inkludert i skolen. Det finnes mye teori og forskning som omhandler inkludering av elever som viser problematferd. Men det foreligger lite litteratur som tar for seg hvordan elevene selv opplever å være inkludert. Hensikten med denne oppgaven er å få innsikt i hvordan elever med ADHD selv opplever å være inkludert. Intensjonen er å få fram de berørtes egen ”stemme” . Dette er en kvalitativ undersøkelse hvor jeg har intervjuet tre personer, i alderen 23-24 år, med ADHD-diagnosen, om hvordan de følte seg inkludert i klassen, både faglig og sosialt. Informantene hadde fått diagnosen på ulike tidspunkt i livet og de hadde møtt ulike utfordringer i skolen. Jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer, og fikk derfor et variert og spennende datamateriale som jeg analyserte. Ved kodingen av datamaterialet har jeg benyttet meg av metodikken i Corbin og Straus sin kodingsprosess. Resultater Inkludering i klassen kan deles inn i forskjellige aspekter. Det å føle seg akseptert sosialt, faglig og kulturelt vil være med på å bestemme om eleven føler seg inkludert. Dataene gir derfor ikke noe entydige svar på om den enkelte har følt seg inkludert i klassen. Man kan for eksempel føle seg inkludert på enkelte områder, mindre inkludert på andre. Mine funn viser at en gjennomgående negativ opplevelse av skolehverdagen, dårlig relasjon til læreren og utfordringer med jevnalderrelasjoner er uheldig for den enkelte elev både når det gjelder faglig og sosial inkludering. Dataene viser at informantene møtte ulike utfordringer i skolen. Forskjellene i utfordringene kan ha sin årsak i om informanten gikk på medikamentell behandling eller ikke, hvordan klassemiljøet var, i hvilken grad de hadde vært åpen om diagnosen, hvilke relasjon de hadde til læreren og i hvilken grad de aksepterte diagnosen selv. Funnene viser at ADHD-diagnosen fikk informantene til å føle seg annerledes mens de ønsket å være ”som alle andre” og en del av fellesskapet. Videre fremkommer det at informantene fikk lite eller minimal læringsutbytte ved å være i klasserommet. For å få bedre læringsutbytte måtte de få undervisning i mindre grupper eller ”en til en undervisning”, noe som alle informantene ga utrykk for at de ikke ønsket. Funn som utpekte seg, og som alle mine informanter vektla, var: betydningen av å ha tilrettelagt undervisning, god relasjon til læreren og betydningen av å ha en venn. Det er også grunn til å tro at det å ha minst en venn og en lærer som man har god relasjon til, er med på å gjøre opplevelsen av skolehverdagen til noe positivt. Ut i fra dataene ser det ut til at tilpasset opplæring, god relasjon til læreren, godt klassemiljø, akseptering og gode venner blir viktige faktorer for å oppleve å være inkludert.