Tittel Utenlandsadopterte barns sosiale kompetanse - En kvantitativ studie av utenlandsadopterte barns sosiale kompetanse ved 3 og 4 års alder Bakgrunn og formål Sosial kompetanse har de siste årene fått økt oppmerksomhet, og er ilagt større betydning i samfunnet. Det dreier seg om å lære sosial atferd. Dette gjør det mulig å samhandle med andre på en god mate. Sosial kompetanse har hele utadnningssløpet vært et området som har fanget min interesse. Da muligheten til å skrive masteroppgaven med utgangspunkt i forskningsprosjektet ”Internasjonalt adopterte barns sosiale utvikling” ble introdusert, bestemte jeg meg raskt for at dette var det jeg ville. Utenlandsadopterte barn har en spesiell bakgrunn og dermed et annet utgangspunkt enn norskfødte barn for utvikling av sosial kompetanse. Mange av barna har levd under dårlige forhold den første tiden. De lite fordelaktive preadosjonelle forholdene vil kunne være med på å hemme utviklingen på en rekke områder, også utviklingen av sosial kompetanse (Dalen & Sætersdal, 1999). Formålet med oppgaven er å kartlegge og få bedre kunnskap om de utenlandsadopterte barnas sosiale utvikling og sosial kompetanse. Resultatene til adoptivbarna vil sammenholdes med norskfødte barns resultater. Dette gir en unik mulighet til å se hvordan de adopterte barna faktisk klarer seg i forhold til norskfødte jevnaldrene. Metode Denne oppgaven er knyttet opp imot det longitudinelle forskningsprosjektet, “Internasjonalt adopterte barns sosiale utvikling”. Det er ved undersøkelser gjennomført ved 3 og 4 års alder valgt en kvantitativ metode. En kvantitativ metode forutsetter en systematisk innhenting av data. I dette tilfellet er det benyttet survey som datainnsamlingsmetode. Analyse Dataene fra undersøkelsen er bearbeidet i dataprogrammet SPSS (Statistical Package for Social Sciences). Dette gjorde det mulig å få god oversikt over materialet. Resultatene presenteres ved hjelp av tabeller. Resultat og Konklusjon Dataene viser at de adopterte barna klarer seg godt på området sosial kompetanse. En sammenligning av resultatene for de adopterte og norskfødte barnas sosiale kompetanse, viser at det ikke er så store forskjeller mellom gruppene. De adopterte barna viser seg på tross av sin vanskelige start på livet som motstandsdyktige og utvikler seg adekvat. Dette til tross for noen mangler knyttet til områdene prosial atferd og lek. Når sosial kompetanse sees i forhold til områdene temperament og utfordrende atferd finner man også en rekke signifikante sammenhenger.