I de senere år har det vært fokus på tilbakelevering / repatriering av samiske museumsgjenstander. Det har vært politisk vilje til repatriering og sametinget, som forvalter de samiske museene i Norge, har inngått avtale om tilbakelevering av to tusen gjenstander til de samiske museene med Norsk Folkemuseum og Universitetets Kulturhistorisk Museum i Oslo. Samisk gjenstandsmateriale har vært behandlet med pesticider, på lik linje med øvrig etnografisk materiale på museene. Dette har ikke vært dokumentert på andre måter enn muntlige overføringer, og en kartlegging er derfor nødvendig. Tre museer ble valgt ut for å ta prøver av utvalgte gjenstander. Både kvalitativ og kvantitativ analysemetoder ble gjennomført der både den kvantitative metoden Gasskromatografi – Massespektrometri (GC-MS) kunne identifisere organiske pesticider og den kvalitative metoden røntgenfluoresens-spektrometri (XRF) kunne identifisere uorganiske pesticider. Flertallet av de prøvene hvor pesticider er identifisert, slår ut på organiske pesticider slik som aromatiske organoklorider. Mange av disse kjemiske forbindelser er kjente persistente organiske miljøgifter (POPs), og kan medføre negative nevrologiske helseeffekter over tid, samt at enkelte stoffer er kreftfremkallende under gitte forutsetninger. Pesticider antas også å nedbryte gjenstander på samme måte som annen forurensing kan gjøre, men har også vært årsaken til at gjenstander er bevart. I og med at pesticider finnes i samisk gjenstandsmateriale som repatrieres til de samiske museene, må de samiske museene være i stand til å håndtere disse på en sikker måte. Dette utfordrer både formidling, revitalisering og bruken av tradisjonell teknologisk kunnskap i bevaringsarbeidet.