Temaet innvandring har lenge omhandlet førstegenerasjonsinnvandrere alene. De senere årene har flere av deres etterkommere fullført utdanning og kommet seg inn i arbeidsmarkedet. I denne oppgaven ser jeg på hvordan etterkommere med foreldre fra India og Pakistan plasserer seg i det norske arbeidslivet. Jeg ønsker å finne ut om indiske og pakistanske etterkommeres sannsynlighet for å være sysselsatt er på lik linje som majoriteten. Datasettet som benyttes i oppgaven baserer seg på registerdata og er administrert av SSB. Dataene er gjort tilgjengelig for meg gjennom forskningsprosjektet «Discrim» - Measuring and Explaining Discrimination in the Labour Market - ved Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Utvalget i datasettet mitt består av indiske og pakistanske etterkommere i Norge, samt et 10 % tilfeldig utvalg av majoriteten, som er født mellom 1975 og 1990, og som minimum har fullført videregående utdanning. Jeg benytter meg av logistisk regresjon i analysene og undersøker hvordan landbakgrunn, individuelle faktorer og utdanningsnivå og utdanningsretning påvirker sannsynligheten for sysselsetting. Det benyttes tre ulike analyser for å kartlegge de eventuelle forskjellene. Først gjøres det en analyse av arbeidsmarkedet i 2010, deretter ser jeg på yrkesstatusen til utvalget ett år etter de har fullført sin høyeste utdanning og helt til slutt ser jeg på sannsynligheten for å være sysselsatt tre år etter endt utdanning. I analysene benyttes majoriteten som referansegruppe for de to etterkommergruppene. Resultatene viser at både indiske og pakistanske etterkommere gjennomgående har lavere sannsynlighet for å være sysselsatt enn majoriteten i alle analysene. Det gjøres separate analyser for menn og kvinner i alle tre analysene. Resultatene for menn tyder mot at pakistanske etterkommere har høyere sannsynlighet for å være sysselsatt enn indiske etterkommere. For kvinner tenderer det mot at indiske etterkommere har høyere sannsynlighet enn pakistanske etterkommere for å være sysselsatt. For å få et klarere bilde av hvordan indiske og pakistanske etterkommere skiller seg fra hverandre, utføres det også en analyse hvor pakistanske etterkommere virker som referansegruppe for indiske etterkommere. Her ser jeg på sannsynligheten for å være sysselsatt ett år etter endt utdanning. Med kontroll for individuelle faktorer og utdanning, gir ingen av de separate analysene for etterkommergruppene signifikante resultater. Det konkluderes derfor med at det er klare forskjeller mellom majoriteten og etterkommergruppene, men at det ikke er store forskjeller mellom indiske og pakistanske etterkommere.