Formål: Beskrive hvordan utførerne i hjemmesykepleien og ansatte i bestillerenheten vurderer samarbeidet med hverandre. Hensikten med studien er også å beskrive hvordan utførerne vurderer vedtakene de jobber ut ifra, samt hvilken betydning dette arbeidsverktøyet (vedtakene) har for tjenesteutøvelsen. Teoretisk forankring: New Public Management, profesjonsteori, samt teori om samarbeid og regelbrudd i organisasjoner. Jeg anvender også Benner & Wrubels omsorgsteori. Litteratur som belyser ulike aspekter ved bestiller- utfører- modellen og hjemmesykepleietjenesten. Videre hvordan bestiller- utfører- modellen som organisasjonsmodell innvirker på samarbeid og tjenesteutøvelse i hjemmesykepleien. Metode: Ikke- eksperimentelt, beskrivende design. Utvikling av spørreskjema med forankring i tidligere utviklede spørreskjemaer, teori og tidligere forskning. 179 spørreskjemaer ble distribuert og fordelt mellom én bydel i Oslo og én annen østlandskommune. Resultater: Alle bestillerne, sammenliknet med halvparten av utførerne, svarte at de var fornøyd med samarbeidet mellom de to enhetene. Tilnærmet alle bestillerne, og halvparten av utførerne, sa seg enig i at bestiller og utfører har en felles forståelse for brukernes behov, at det samarbeides tilstrekkelig om brukerne og at enhetene har en felles forståelse for sine ansvarsområder. To tredjedeler av utførerne svarte at de var fornøyde med vedtakene samtidig som over en tredjedel oppga at vedtakene sjelden var oppdaterte og relevante eller beskrev tjenesten klart og tydelig. Halvparten av utførerne svarte at vedtakene sjelden stemte overens med brukernes faktiske behov. Videre lot utførerne seg i like stor grad styr av vedtakene som av faglig skjønn, og tre fjerdedeler oppga å utføre andre tjenester enn vedtakene tilsier. Konklusjon: Bestillerne var generelt sett fornøyde med samarbeidet med utførerne, mens kun rett over halvparten av utførerne var fornøyd med samarbeidet med bestillerne. Dette kan skyldes at mange av utførerne erfarte at bestiller og utfører mangler en felles forståelse for brukernes behov og at bestillerne sjelden er mottakelige for råd. Hovedsakelig oppga utførerne at de var fornøyde med vedtakene, og et stort flertall oppga at vedtakene var styrende for tjenesteutøvelsen. Samtidig viste det seg at tre fjerdedeler av utførerne utførte andre tjenester enn det som var fattet i vedtakene. Dette kan tolkes som at vedtakene har mindre betydning for tjenesteutøvelsen. Vedlegg 8 og 9 er klausulert og ikke åpent tilgjengelig i DUO vitenarkiv.