Problemstilling Jeg har arbeidet ut i fra følgende problemstilling: ”Vil en implementering av Vurdering for Læring, som vurderingspraksis i samfunnsfag, være en måte å ivareta intensjonene om å danne elevene?” Bakgrunnen for oppgaven er det økte nasjonale fokuset på vurdering. Fokuset nasjonalt er på at elevene skal lære av vurderingen de får, og det tar utgangspunkt i teorier omkring Assessment for Learning (Vurdering for Læring, VfL). Jeg ønsket å kombinere det økte fokuset på vurdering med dannelsestanken som preger norsk skole og samfunnsfaget spesielt. Teorigrunnlaget er blant annet Assessment Reform Groups (ARG) definisjoner på Assessment for Learning. Jeg har brukt Klafki på dannelsesteori, Solhaug på demokratisk medborgerskap, Bakhtin på dialog og Koritzinsky og Børhaug omkring samfunnsfagets egenart. I tillegg har jeg brukt Helstrup og Collins samt Greeno & Resnick på kognitive læringsteorier, Shute på tilbakemeldinger innenfor kognitive teorier og Bråten og Collins, Greeno & Resnick på sosiokulturell læringsteori. Metode Studien er en etnografisk studie, og det er kvalitative data som ligger til grunn for oppgaven. Jeg valgte å følge to lærere på 8.trinn fra to skoler, og mitt fokus var på lærernes vurderingspraksis. Jeg valgte å metodetriangulere ved å observere de to lærerne, samle inn tilbakemeldinger fra lærerne til elevene og intervjue dem. Metodetriangulering ble valgt fordi jeg ønsket å komme så dypt som mulig inn i deres vurderingspraksis. Jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer. Intervjuguiden ble utarbeidet med utgangspunkt i teorier omkring vurdering og samfunnsfagets egenart. Tilbakemeldingene og intervjuene er analysert og danner sammen med observasjonene grunnlag for de empiriske funnene som er gjort. Data Undersøkelsene bygger på kvalitative data innhentet fra to forskjellige grunnskoler. Intervjuene var semistrukturerte og varte mellom 25-30 minutter. Ferdig transkribert dreide det seg om 14 sider. Jeg observerte lærerne i to samfunnsfagstimer hver våren 2008. Ferdig utskrevet ble observasjonene på 12 sider. Jeg samlet og inn tilbakemeldinger som lærerne ga elevene etter en muntlig presentasjon. På disse tilbakemeldingene foretok jeg en innholdsanalyse på. Til sammen har jeg analysert 51 tilbakemeldinger gitt fra lærer til elev. Både skoler og informanter er anonymisert. Hovedkonklusjoner En implementering av VfL som vurderingspraksis i samfunnsfag vil ha muligheter til å ivareta intensjonene om dannelse av elevene. Kjernepunktet i VfL er elevmedvirkning. God undervisning fra lærerens side handler om å synliggjøre mål og kriterier for elevene. Elevene bør være med i utformingen av disse. Samtidig må elevene få muligheten til å reflektere over fagstoff, det betyr at lærere må ha et fokus på hvilken type spørsmål de stiller i timene og klasseromsdialogen. Når det gjelder vurdering, så må elevene aktivt dras med enten gjennom egenvurdering eller hverandrevurdering. All vurdering må ta utgangspunkt i de fastsatte målene og kriteriene. Innenfor dannelsesteori legges det noen premisser for at dannelse skal finne sted. Et av de premissene er elevmedvirkning og et annet er dialog. Vi ser dermed at VfL og dannelsesteori har sterke møtepunkter i elevmedvirkning og refleksjon gjennom dialog. VfL er i utgangspunktet tenkt som et vurderingssystem med bedring i elevenes prestasjoner som mål. Jeg argumenterer for at VfL godt kan ha en dannelsesmisjon i tillegg, men da må lærerne være bevisste på at de prosessene som foregår i klasserommet også er dannelsesprosesser. Kunnskap og elevmedvirkning må ha en egenverdi og ikke bare bli sett på som et middel for å oppnå et mål. Jeg har og sett på samfunnsfagets oppbygning, status og egenart for å se på om en implementering av VfL er mulig i samfunnsfag. Samfunnsfag er et lite sekvensielt oppbygd fag som speiler mange akademiske fag på univeristetsnivå. Det fører til store hopp i tematikk. Mine informanter ga uttrykk for at det var vanskelig å følge opp vurderinger som ble gitt i arbeidet med et tema når de byttet til et annet tema. Det ble vanskelig å bruke tilbakemeldingene formativt. Det kan derfor by på problemer å implementere VfL i samfunnsfag på grunn av fagets oppbygning. Samfunnsfagets status og egenart lar seg allikevel kombinere med VfL. I samfunnsfag utformes eksamen lokalt på skolene. Det åpner for store forhandlingsmuligheter mellom lærer og elever. Det er rom for elevmedvirkning, som er ett av kjerneelementene i VfL. I fag som matematikk og engelsk hvor skriftlig eksamen er sentralt gitt, er dette forhandlingsrommet mindre. Lærerne styrer i disse fagene elevene fram mot nasjonalt gitte standarder. I samfunnsfag kan elevene være med og utforme standardene. Norsk skole og samfunnsfaget spesielt har en dannelsesmisjon. Elever skal dannes til å bli selvstendige individer med evne til å tenke kritisk og reflektert. Vurdering kan brukes i dannelsen av elevene, men forutsetningen er at de tar utgangspunkt i elevenes perspektiver. Jeg har vist at VfL som vurderingssystem i samfunnsfag, kan ivareta intensjonene om å danne elever gjennom sterkt fokus på elevmedvirkning og refleksjon. VfL er forenelig med samfunnsfagets egenart og status, men på grunn av samfunnsfagets oppbygning blir det viktig at vurderingen kommer underveis i læringsprosessen slik at lærer og elever kan bruke vurderingen formativt.