Flere stortingsmeldinger både før og etter Kunnskapsløftet, påpeker at læringsresultatene til norske skoleelever må bli bedre. Høsten 2009 fikk vi en ny vurderingsforskrift som slår fast at kontaktlærer skal ha en samtale med elever om kompetansemål i læreplanen, gjennom hele grunnopplæringen, fra 1. trinn og ut videregående skole. Vi har brukt teori for å belyse styringssignaler fra norske skolemyndigheter, og sett på sammenhengen mellom intensjon og realisering av elevsamtalen på barnetrinnet. Vi ser at styringsdokumenter er influert av teori av Paul Black og Dylan William. De har forsket på sammenhengen mellom læreres vurdering og elevene læringsutbytte. Flere norske teoretikere har fokus på underveisvurdering, blant annet Steven Dobson og Roar Engh. En sentral teoretikere er Erling Lars Dale, som er opptatt av kvalitetssikring og elvers rett til opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet. Vi har foretatt empiriske undersøkelser på en utvalgt skole. Gjennom spørreskjema og intervju har vi ønsket å finne ut hvordan lærere og rektor forstår og beskriver elevsamtalen på barnetrinnet. Er det samsvar mellom intensjonene i styringsdokumentene og praksis på skolen? Vi har også ønsket å finne ut hvordan implementeringsarbeidet har vært gjort på en skole som har praktisert elevsamtalen i noen år. Vi ser at de strukturelle forholdene omkring elevsamtalen er i overensstemmelse med føringene i styringsdokumentene. I forholdt til forståelse og realisering, ser vi at praksis er ganske samstemt mellom lærerne, men at vektleggingen av hva som skal være innholdet i samtalen, jevnt over er i uoverensstemmelse med intensjonene. Lærerne er verdiorienterte, mens intensjonene gir føringer for en kunnskapsorientering, omkring læreplanens kompetansemål. Elevsamtalen som verktøy for underveisvurdering har nær sammenheng med skolens øvrige arbeid med vurdering. Lærerne mener at elevsamtalen er nyttig i forhold til at elevens skal bli aktive i å vurdere seg selv. Samtalen er et godt verktøy for å trene opp elevene på barnetrinnet til å reflektere omkring sin egen læringsprosess. Dette arbeidet blir fremhevet som særlig viktig for de yngste elevene. Lærerne oppgir at utarbeiding av mål og kriterier er nyttige i forhold til å gi faglige relevante tilbakemeldinger. Rektor mener at utarbeiding av objektive vurderingsstandarder har ført til et mer profesjonelt vurderingssystem, særlig på barnetrinnet. Vi ser at arbeidet med å implementere ny vurderingspraksis er tidkrevende for skolenivå. Lærene ønsker fortsatt mer tid til dette, selv etter mye arbeid i tre år.