Gjennom de nasjonale styringsdokumentene formidler utdanningsmyndighetene en intensjon om å sikre alle elever en likeverdig og rettferdig vurdering, samtidig som vurderingen er tenkt å føre til økt læringsutbytte for elevene. I denne oppgaven har vi hatt som ambisjon å se på forholdet mellom elevvurdering i barneskolen og rektors rolle i arbeidet med å legge til rette for en elevvurderingspraksis på egen skole. Som følge av at skoleeier har et overordnet ansvar for kvalitetssikring og skoleutvikling, har vi i denne sammenheng også sett på rektorenes opplevelse av samspillet med skoleeier i arbeidet med å utvikle skolens vurderingspraksis. Elevvurdering, skoleledelse og samspill med skoleeier er hovedområdene i vår oppgave. Innenfor elevvurderingsfeltet har vi valgt å ta for oss deler av forskningen til Paul Black og Dylan Wiliam. De legger stor vekt på vurderingens formative funksjon. Som en kontrast til det som kan fremstå som et vurderingsparadigme, har vi valgt å inkludere forskningen til blant annet Maddalena Taras og Erling Lars Dale, som fremstår som kritikere av en ensidig satsning på formativ vurdering. Kunnskapsløftet som reform tildeler skoleeiere og skoleledere ansvaret for gjennomføringen av reformen og utvikling av skolen. Innenfor dette landskapet har vi valgt å benytte teori om skoleledelse og skoleutvikling hovedsakelig fra Jorunn Møller, Knut Roald og Gunnar Berg. Datamaterialet vårt viser at rektorene har tilnærmet seg utfordringene med å legge til rette for elevvurdering på egen skole på ulike måter. Den lokale handlingsfriheten som følger av reformen Kunnskapsløftet, kan på den ene siden gi økt handlingsrom for rektorer og skoleeiere. På den andre siden kan denne lokale handlingsfriheten være problematisk å håndtere. Samspillet mellom skoleeier og skoleleder kan også prege hvordan dette handlingsrommet blir benyttet. Våre funn kan tyde på at selv om reformen har samme intensjon, så ser det ut til at det har utviklet seg tildels ulik praksis ved skolene vi har undersøkt. Vi finner også at rektorene har tatt i bruk ulike implementeringsstrategier i arbeidet. Rektorenes ledelsesvalg ser ut til å bære preg av ulik orientering i forhold til endring og stabilitet på den ene siden og i forhold til bruk av hierarkisk styring og selvstyring på den andre siden. Når det gjelder samspillet mellom skoleeier og skoleledere etterlyser samtlige rektorer et tydeligere skoleeiernivå, men i ulik grad.