Formål Formålet med denne masteroppgaven er å få økt innsikt i erfaringer knyttet til individuelle opplæringsplaner (IOP) og kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring for elever med atferdsvansker. Bakgrunn Skolereformen Kunnskapsløftet ble iverksatt i 2006. Reformen forbindes med en sterk satsing på kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring. En av målsettingene med denne satsingen er å redusere bruken av spesialsundervisning. En stor andel elever med atferdsvansker mottar spesialundervisning. Kunnskapsløftet understreker behovet for å øke skolens kompetanse på atferdsvansker for å styrke skolens evne til å tilpasse opplæringen for denne elevgruppen. Denne masteroppgaven retter derfor oppmerksomheten mot hvilke erfaringer lærere på en skole for elever med atferdsvansker har med at IOP’er tilrettelagt for elevenes vansker, en såkalt sosial IOP, kan bidra til praksisnær kompetanseutvikling i skolen. Problemstilling Oppgavens hovedproblemstilling er: Hvilke erfaringer har lærere på en spesialskole for elever med atferdsvansker med at arbeidet med sosiale IOP’er kan bidra til å utvikle skolens kompetanse på atferdsvansker? Masteroppgavens problemstilling er delt i tre delproblemstillinger som følger en prosesstanke mellom den ordinære skolen og spesialskolen der lærernes erfaringer med sosiale IOP’er følges fra elevenes overføring til spesialskolen, under oppholdet på spesialskolen og ved tilbakeføring til den ordinære skolen. Metode I denne masteroppgaven er kvalitativt forskningsintervju i en semistrukturert form brukt som metode for innsamling av data. Datamaterialet er analysert og bearbeidet gjennom en abduktiv tilnærming, der både informantenes uttalelser og oppgavens teoretiske utgangspunkt vekselsvis blir sett i lys av hverandre. Datamaterialet blir deretter drøftet i forbindelse med oppgavens teoretiske forståelsesramme. Utvalg av informanter er gjort skjønnsmessig og består av seks spesialskolelærere fra en skole for ungdomsskoleelever med sosiale og emosjonelle vansker. Resultater Resultatene fra undersøkelsen viser at individuelle opplæringsplaner tilrettelagt for atferdsvansker i liten grad bidrar til praksisnær kompetanseutvikling på atferdsvansker i skolen ved å bidra til en kompetanseutveksling mellom den ordinære skolen og spesialskolen. I lys av de kompetanseutviklingsteoriene denne oppgaven tar utgangspunkt i, kan dette skyldes at skolesystemet som helhet synes å mangle en helhetlig forståelse og holdning til hvilke oppgaver skolen har i forhold til elevenes sosiale læring og utvikling. Sett i relasjon til Kunnskapsløftet kan dette ha sammenheng med at læreplanverkets målsettinger i forbindelse med opplæring i sosial kompetanse er svært vage og generelle. Resultatene tyder også på at individuelle opplæringsplaner tilrettelagt for atferdsvansker kan bidra til praksisnær kompetanseutvikling på den enkelte skole, hvis skolen har valgt en felles pedagogisk plattform og tilnærming til opplæring i sosial kompetanse og atferdsvansker. De retningslinjene som er gitt for arbeidet med individuelle opplæringsplaner kan da bidra til at skolen lettere kan reflektere over sammenhengen mellom elevenes sosiale læring og utvikling og skolens atferdspedagogiske praksis.