Bakgrunn for valg av tema: Formålet med oppgaven var å undersøke hvilke mestringopplevelser elever med alvorlige atferdsproblemer hadde tilegnet seg normalskolen og i en alternativ skole. Med bakgrunn i mestringsteori var jeg interessert i å kartlegge sentrale faktorer som kan ha virket inn på elevenes opplevelse av mestring. Det ble lagt vekt på å samle informasjon om hvordan lærerne hadde påvirket elevens opplevelse av mestring. 1.2 Problemstilling og forskningsspørsmål:”Hvilken betydning har lærer- elevrelasjonen hatt for elever med alvorlige atferdsproblemer med tanke på mestring av skolesituasjonen ved bytte til alternativ skole?” Til problemstillingen ble det stilt følgende forskningsspørsmål: 1. Hvor forståelig hadde undervisningen vært for elevene? 2. Hvor håndterbar hadde oppgavene vært for elevene? 3. Hvor meningsfull hadde undervisningen vært for elevene? Metode og bearbeiding av empiri: Prosjektet er basert på en kvalitativ intervjuundersøkelse med fem gutter som på det tidspunket undersøkelsen ble foretatt var elever ved en alternativ ungdomsskole i Akershus. Intervjuene ble transkribert, tolket og analysert i lys av mestringsteori og sosialkonstruktivistisk teori. Resultater: Informantene var godt fornøyd med det tilbudet de hadde fått ved den alternative skolen. Lærerne hadde en avgjørende betydning for elevenes opplevelse av mestring ved bytte til den alternative skolen. Elevene formidlet en opplevelse av at de hadde fått mer hjelp til å håndtere arbeidsoppgaver etter skolebyttet. Dette hadde blant annet ført til økt motivasjon og mestring. De viktigste funnene i forhold lærer -elevrelasjonens betydning for mestring ved bytte til alternativ skole var: • Lærerne ved den alternative skolen hadde tilrettelagt undervisningen ut fra nivået til hver enkelt elev. Dette hadde ført til at oppgavene framstod som mer forståelige enn i normalskolen. • Lærerne hadde hjulpet elevene til å løse arbeidsoppgavene. Dette hadde ført til at oppgavene framstod som mer håndterbare for elevene. • Lærerne hadde lagt til rette for aktiv elevdeltakelse i undervisningen. Dette hadde ført til en opplevelse av økt meningsfullhet hos elevene. • Lærerne hadde vist forståelse for elevenes situasjon og hjulpet elevene til å mestre sin frustrasjon. Konklusjon: Bytte til alternativ skole hadde ført til økt skolefaglig mestring for elevene i utvalget. Lærerne hadde bidratt til å skape mestring gjennom å tilrettelegge arbeidsoppgavene ut fra elevenes nivå, samt å veilede elevene gjennom arbeidsoppgavene. Dette så igjen ut til å ha påvirket elevenes opplevelse av meningsfullhet i henhold til skolefaglig arbeid. Elevene hadde fått større tiltro til egen mestring og endrede holdninger i henhold til skolefaglige arbeidsoppgaver. Lærerne hadde således bidratt til at elevene fikk en ny opplevelse av seg selv og egen mestring.