MST i skolen Lærernes samarbeid med MST-terapeutene. Bakgrunnen for oppgaven er at Barne- og familiedepartementet i 1999 startet et arbeid for å etablere multisystemisk behandling (MST) som et tilbud til ungdom og familier i Norge. Senter for klinisk psykologisk forskning, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, fikk i oppdrag å evaluere implementeringen av tiltaket. Jeg fikk gjennom et samarbeid med nevnte enhet muligheten til å undersøke implementeringen i et skoleperspektiv. Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvordan samarbeidet har vært mellom noen lærere og MST-terapeuter. Hovedproblemstillingen har vært å undersøke hvordan noen lærere som har samarbeidet med MST vurderer dette samarbeidet. Mer konkret har jeg sett nærmere på følgende forhold: • Hvordan vurderer lærerne sine og MST-terapeutenes problemforståelse av situasjonen? • Hvordan vurderer lærerne prosessen med å utarbeide målsetting og tiltak for eleven? • Hvordan vurderer lærerne samarbeidet mellom skolen og MST-terapeuten i gjennomføringen av intervensjonene? • Hvordan vurderer lærerne det samlede omfanget av, og type kontakt de har hatt, med MST-terapeuten? • Hvordan vurderer lærerne intervensjonens effekter? Hovedbegrepet i oppgaven er samarbeid. Jeg har i oppgaven sett på samarbeid ved hjelp av to ulike teoretiske bidrag. For det første jeg sett på samarbeid ut ifra hvordan det teoretiske grunnlaget til MST hevder dette bør foregå, særlig i forhold til skolen. Dernest har jeg også valgt å se på samarbeid i et mer generelt teoretisk aspekt. Dette er basert på Harald Knudsen sine teoretiske antagelser om kriterier for samarbeid. Til slutt har jeg forent disse to bidragene i en modell som jeg så brukte for å se på det konkrete samarbeidet mellom lærerne og MST-terapeutene. Jeg har i undersøkelsen valgt å bruke casestudie som metode for å samle inn data. Utvalget mitt har bestått av noen lærere fra et av prøvefylkene som var med i implementeringsforsøket av MST som ble satt i gang i 1999. Data ble samlet inn ved hjelp av intervjuer med lærerne. Jeg brukte intervjuguide under alle intervjuene, og intervjuguiden var utformet på en slik måte at det ble semistrukturerte intervjuer. Dataene har blitt analysert ved at jeg først transkriberte alle intervjuene. Deretter har jeg systematisert lærernes svar i forhold til mine spørsmål i den semistrukturerte guiden. Neste steg i prosessen var å systematisere svarene i forhold til mine forskningsspørsmål. Til slutt har jeg på bakgrunn av mitt teoretiske rammeverk sett på hvordan lærernes svar har vært i forhold til disse antagelsene. Resultatene fra undersøkelsen kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: 1. Av de lærerne som har vært med på hele analysen, svarte alle at de har hatt en hyppig kontakt med MST-terapeuten. 2. Alle lærerne mente at MST-terapeuten hadde vist forståelse og aksept for deres erfaringer og observasjoner. I tillegg var det syv av åtte lærere som mente at de også hadde fått anerkjennelse og aksept for deres problemforståelse. 3. Alle lærerne fortalte at de følte de hadde innflytelse på utarbeidelse av målene for tiltaket. 4. Alle lærerne mente de i større eller mindre grad hadde fått innflytelse på valg av tiltak for intervensjonen. 5. Alle lærerne fortalte at de hadde hatt et innledende møte med MST-terapeuten. 6. Det var en del uklarheter i forbindelse med avklaring av ressursbehov. Halvparten av lærerne savnet et slikt møte. 7. Lærernes tilbakemeldinger tyder på at MST-terapeutene ikke har greid å klargjøre tiltakets omfang, organisering og tidsplan på en god måte. 8. Alle lærerne hadde vært med på møter hvor intervensjonen ble evaluert og eventuelt justert. 9. Fem av åtte lærere mente deres synspunkter og behov var ivaretatt samlet sett i løpet av intervensjonen. 10. Syv av åtte lærere mente at oppgavefordelingen hadde foregått på en grei måte, og at det ikke var noen konflikter rundt dette. 11. Lærerne har opplevd klart flere positive enn negative effekter av intervensjonen. Konklusjonen på undersøkelsen kan deles inn i to punkter. For det første at lærernes tilbakemeldinger klart indikerer at det har vært et samarbeid mellom lærerne og MST-terapeutene. Det har vært en god kontakt mellom lærerne og MST-terapeutene, og tilbakemeldingene tyder også klart på at dette samarbeidet har fungert bra, ut ifra lærernes synspunkt. Lærerne har opplevd at MST-terapeutene har gitt dem anerkjennelse, aksept og innflytelse på en rekke områder. Oppsummert kan man si at lærerne har opplevd seg selv som aktive deltakere i samarbeidet. For det andre så tyder også tilbakemeldingene på at både lærerne og MST-terapeutene har hatt nytte av samarbeidet. I forhold til MST-terapeutene kan man anta dette ut ifra den rolle lærerne har hatt som aktiv deltaker gjennomføringen av intervensjonen, mens for lærerne sin del kan man anta dette på bakgrunn av de svarene de ga i forbindelse med forhold de vurderte som positive og negative med MST-terapeutene.