Powered by OpenAIRE graph
Found an issue? Give us feedback
image/svg+xml art designer at PLoS, modified by Wikipedia users Nina, Beao, JakobVoss, and AnonMoos Open Access logo, converted into svg, designed by PLoS. This version with transparent background. http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Open_Access_logo_PLoS_white.svg art designer at PLoS, modified by Wikipedia users Nina, Beao, JakobVoss, and AnonMoos http://www.plos.org/ Norwegian Open Resea...arrow_drop_down
image/svg+xml art designer at PLoS, modified by Wikipedia users Nina, Beao, JakobVoss, and AnonMoos Open Access logo, converted into svg, designed by PLoS. This version with transparent background. http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Open_Access_logo_PLoS_white.svg art designer at PLoS, modified by Wikipedia users Nina, Beao, JakobVoss, and AnonMoos http://www.plos.org/
versions View all 1 versions
addClaim

Kvalitetsforbedring i skolen : økt kompetanse og vurderingspraksis

Authors: Wåle, Åshild Viken;

Kvalitetsforbedring i skolen : økt kompetanse og vurderingspraksis

Abstract

PROBLEMOMRÅDE Temaet for oppgaven er sammenhengen mellom kravet til økt kompetanse hos lærerne og kvalitetsforbedring i skolen. Følgende sitat fra Stortingsmelding nr. 11 2008-2009 Læreren Rollen og utdanningen var utgangspunktet for min oppgave; ”Økt kvalitet i skolen krever lærere som bidrar til skoleutvikling og samtidig forbedrer egen undervisning gjennom profesjonell egenutvikling”. Formålet med oppgaven er å studere muligheten læreren har i skolen, for å kunne realisere en slik forventning til yrkesutførelsen, samtidig som de skal ha fokus på økt læringsutbytte for sine elever. Oppgavens problemstilling er som følgende: I hvilken grad kan økt kompetanse hos lærerne sikre ønsket kvalitetsforbedring i skolen? For å belyse denne problemstillingen tar jeg utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan skape læringskulturer som sikrer økt kompetanse hos lærerne? 2. I hvilken grad kan en ny vurderingspraksis være et redskap for å realisere kravet om økt kompetanse og kvalitetsforbedring i skolen? METODE Oppgavens problemstilling belyses og drøftes ut fra relevant faglitteratur, teorier og forskning innenfor temaet. Tekstanalysen bygger på Argyris & Schöns teori om læring i organisasjoner, Andy Hargreaves teori om skolen som læringsfellesskap og Erling Lars Dales teori om profesjonalitet i læreryrket. I tillegg er skolens styringsdokumenter en sentral kilde i tekstanalysen. På grunn av en allsidig lærerbakgrunn har jeg valgt en teorietisk tilnærming for å få innsikt i temaet ved en grundig gjennomgang av teori og ny forskning. KONKLUSJONER Kvalitetsforbedring og kompetanseheving er krevende arbeid. Det stiller store krav til profesjonalitet og vilje blant de som skal gjennomføre en slik endring. Økt kunnskap om læring eller fag i skolen er ikke nok for å sikre kvalitetsforbedring. Lærernes refleksjon i forhold til egen undervisning og skolens målsetninger krever didaktisk kompetanse utover det lærerne tilegner seg gjennom ordinær undervisning. Det må skapes tid for teoristudier og felles refleksjon i skolen for å oppnå den kvalitetsforbedringen som skolens styringsdokumenter etterspør. Det kreves anerkjennelse fra skoleeier, skoleledelse og politisk hold for å utvikle denne typen kompetanse. Tidsbruken i skolen må innbefatte teoretiske studier og tid til refleksjon for å øke lærernes kompetanse tilstrekkelig for å sikre kvalitetsforbedring. Kompetente lærere og gode læringskulturer er ikke en garanti for ønsket kvalitetsforbedring, men lærerne kan gjennom systematisk læring oppnå økt kompetanse for seg selv og sine elever. For å oppnå kvalitetsforbedring med utgangspunkt i LK06 bør den økte kompetansen hos lærerne relateres opp mot en ny vurderingspraksis. Fokus på læringsresultater gjennom en forbedret vurderingspraksis, krever anerkjennelse fra skolens interessenter for å sikre ønsket kvalitetsforbedring.

Country
Norway
Related Organizations
Keywords

VDP::280

  • BIP!
    Impact byBIP!
    selected citations
    These citations are derived from selected sources.
    This is an alternative to the "Influence" indicator, which also reflects the overall/total impact of an article in the research community at large, based on the underlying citation network (diachronically).
    0
    popularity
    This indicator reflects the "current" impact/attention (the "hype") of an article in the research community at large, based on the underlying citation network.
    Average
    influence
    This indicator reflects the overall/total impact of an article in the research community at large, based on the underlying citation network (diachronically).
    Average
    impulse
    This indicator reflects the initial momentum of an article directly after its publication, based on the underlying citation network.
    Average
Powered by OpenAIRE graph
Found an issue? Give us feedback
selected citations
These citations are derived from selected sources.
This is an alternative to the "Influence" indicator, which also reflects the overall/total impact of an article in the research community at large, based on the underlying citation network (diachronically).
BIP!Citations provided by BIP!
popularity
This indicator reflects the "current" impact/attention (the "hype") of an article in the research community at large, based on the underlying citation network.
BIP!Popularity provided by BIP!
influence
This indicator reflects the overall/total impact of an article in the research community at large, based on the underlying citation network (diachronically).
BIP!Influence provided by BIP!
impulse
This indicator reflects the initial momentum of an article directly after its publication, based on the underlying citation network.
BIP!Impulse provided by BIP!
0
Average
Average
Average
Green