Tema for denne hovedoppgaven er bruk av alternativ kommunikasjon i kommunikasjonsopplæringen hos barn med autisme. Oppgavens problemstilling er: ”Hvordan kan alternativ kommunikasjon benyttes for å fremme funksjonell kommunikasjon hos elever med autisme?” Bakgrunnen for valg av tema var min hypotese om at barn som har behov for, eller som benytter alternativ kommunikasjon, får sine muligheter begrenset på grunn av manglende kunnskap om, og manglende bruk av alternativ kommunikasjon. Etter noe undersøkelse fant jeg støtte for denne hypotesen, blant annet i et brev skrevet til det daværende Utdannings- og Forskningsdepartementet. Arbeidsgruppen som utformet brevet skrev blant annet at det er et særlig behov for veiledning med hensyn til hvordan det legges til rette for bruk av alternativ kommunikasjon. De skrev også at det er liten tid til kompetanseutvikling hos de som arbeider med mennesker som har behov for alternativ kommunikasjon, og at noen manglet kompetanse på området. I forhold til skolen påpekte de at det blant annet er et problem at mange arbeider som assistenter uten å ha kunnskap om alternativ kommunikasjon, eller erfaring med å arbeide med barn som benytter dette. Fordi mange mangler eller har mangelfull kunnskap, og følgelig også forståelse for hva slags opplæring og tilrettelegging elevene trenger, bærer tiltakene ofte preg av å være dårlig organisert og planlagt. Dette kan i noen tilfeller føre til at nødvendige tiltak ikke blir igangsatt. Som et tiltak foreslår arbeidsgruppen at lærere som skal undervise mennesker med behov for alternativ kommunikasjon må få kompetanse på området på samme måte som de får kompetanse i basisfag. Oppgaven er derfor tenkt som et bidrag til å sette fokus på behovet for mer kompetanse på alternativ kommunikasjon som fagområde, spesielt relatert til barn med autisme. Metode Jeg har benyttet en teoretisk tilnærming for å belyse oppgavens problemstilling. Kilder Jeg har studert litteratur omkring emnene autisme, habiliteringsarbeid, kommunikasjon og alternativ kommunikasjon, deriblant prinsipper, strategier og metoder til bruk i kommunikasjonsopplæringen. Jeg har lagt vekt på å gjøre oppgaven mest mulig relevant for norske forhold, og tok derfor utgangspunkt i Autismeenhetens rapporter innen områdene autisme og alternativ kommunikasjon. Av norske forfattere har Stephen von Tetzchner og Harald Martinsen vært sentrale. Jeg har også studert litteratur av utenlandske forfattere. Internett har særlig blitt benyttet til å få kjennskap til ulike strategier, metoder og programmer for kommunikasjonsopplæring. Det har vært viktig for meg å studere bidrag fra forfattere med tilhold innen ulike teoretiske tradisjoner. Resultater Å legge til rette for bruk av alternativ kommunikasjon og gjennomføre kommunikasjonsopplæringen krever kompetanse. Ved siden av å ha kompetanse om hvordan tiltak iverksettes, er det viktig å ha kompetanse på området alternativ kommunikasjon, så vel som kunnskap om hva som kjennetegner barn med autisme som gruppe, og hva som kjennetegner den enkelte elev. Det er en vanlig målsetning med kommunikasjonsopplæringen at kommunikasjonen skal være funksjonell, altså at kommunikasjonen skal være til nytte og tjene et formål i hverdagen. Hvilke ferdigheter barn har behov for å lære og utvikle for at det skal kunne sies at kommunikasjonen er funksjonell vil imidlertid variere, blant annet ut fra hvilke forutsetninger barnet har for og kommunisere og hvilke kommunikative behov barnet har. Noen barn vil ha behov for å få en forståelse for forholdet mellom årsak-virkning og se hensikten med å kommunisere. Andre barn har kanskje denne forståelsen og har behov for å lære å ta initiativ til å kommunisere eller å benytte flere kommunikative funksjoner. For at kommunikasjonen skal kunne sies å være funksjonell er det viktig å være i stand til å kommunisere i situasjoner hvor det finnes et faktisk behov for å kommunisere. Derfor er det også viktig å ha fokus på generalisering av ferdigheter. Det finnes ulike former for alternativ kommunikasjon. Disse kan deles inn i tre hovedgrupper: håndtegn, grafiske tegn og materielle tegn. Videre finnes det ulike tegnsystemer innenfor disse tre hovedgruppene. Ulike tegnsystemer kan dessuten brukes sammen med ulike kommunikasjonshjelpemidler. Alternativ kommunikasjon benyttes tradisjonelt sett oftere av tilnærminger innen den utviklingspsykologiske tradisjonen, men blir benyttet også i enkelte tilnærminger innenfor den adferdsanalytiske tradisjonen. Jeg fant ingen holdepunkter for å hevde at bruk av alternativ kommunikasjon hindrer utviklingen av talespråk. Imidlertid er det behov for mer forskning omkring hvilke eventuelle fordeler og ulemper bruk av alternativ kommunikasjon kan ha for ulike grupper barn. Jeg fant også at det den senere tiden er blitt økende enighet om å benytte strategier og metoder fra ulike teoretiske tradisjoner for å kunne tilpasse opplæringen bedre til den enkelte elevs forutsetninger og behov. Fordi miljøet spiller en viktig rolle i språkutviklingen for barn med autisme, så har læreren en viktig oppgave i forhold til å legge forholdene til rette for læring og utvikling. Bruken av struktur er viktig, både for å skape forutsigbarhet i det fysiske miljøet og som et verktøy i kommunikasjonsopplæringen. Da jeg så på ulike prinsipper, strategier og metoder for kommunikasjonsopplæring, gjorde jeg flere viktige funn: Kommunikasjonsopplæringen kan foregå i særtreningssituasjoner eller i naturlige situasjoner. For at kommunikasjonen skal være funksjonell er det viktig å benytte naturlige situasjoner i den grad det er mulig, samt ha strategier for hvordan ferdigheter lært i særtreningssituasjoner kan overføres til naturlige situasjoner. Flere ulike strategier kan synes å være egnet til å lære og utvikle ferdigheter som bidrar til å gjøre kommunikasjonen funksjonell. Videre er det ikke noe i veien for å bruke flere former for alternativ kommunikasjon, ei heller ulike kommunikasjonssystemer. Det viktigste synes å være å ta hensyn til den enkelte elevs forutsetninger og behov. Det er også viktig å gi rom for utvikling ved kontinuerlig å evaluere elevens kommunikative behov. Alternativ kommunikasjon bør ha en naturlig plass i skolehverdagen, og medelever bør få muligheten til å lære å bruke og forstå alternativ kommunikasjon. Det er viktig å se alternativ kommunikasjon som en del av barnets livssituasjon, og ikke kun som et verktøy i kommunikasjonsopplæringen. Samarbeid mellom ulike instanser og etater, kan bidra til økt kompetanse og bevissthet, og følgelig være en viktig forutsetning for å fremme funksjonell kommunikasjon.