1) Problemområde Læreboka er sentral i undervisningen i grunnskolen, og for matematikkfaget står lærebokas rolle og posisjon i undervisningen i en særstilling. Ettersom flere undersøkelser har fastslått at svært mye av matematikktimene benyttes til individuelt arbeid i matematikkbøkene, ønsket jeg se om det kunne fastslås en sammenheng mellom læreverket elevene brukte i matematikk og prestasjonsnivået til elevgruppa. I tillegg ønsket jeg å se om det kunne påvises prestasjonsforskjeller mellom elevgruppene på tvers av læreboksgruppene. 2) Metode Jeg testet 8 elevgrupper med Ostad og Hammervolls testserie: Basiskunnskaper i matematikk. Denne testen ble valgt på bakgrunn av at testen enkelt viser elevenes prestasjoner på ulike fagområder. Elevgruppene ble valgt utfra hvilket læreverk de benyttet, og elevgruppene benyttet læreverkene Pluss, Regnereisen og Tusen millioner. I tillegg til den formelle testen ønsket jeg å vurdere flere forhold rundt elevgruppene: kontaktlærerens interesse og motivasjon for matematikkundervisning, bruk av konkretiseringsmateriell, lærebokas rolle i lærerens undervisning, skolens prioritering av stabile kontaktlærere, lærernes egne vurderinger av matematikkboka de brukte i elevgruppa og variasjon i undervisningen. For å finne svar på disse områden foretok jeg et uformelt intervju med kontaktlærerne, og de svarte kort på et spørreskjema. Jeg vurderer også læreverkene Pluss, Regnereisen og Tusen millioner utfra hvor tydelig læreverket viser utregningsmetoder, hvor mange strategier som presenteres og hvor tydelig læreverkets fagdidaktiske vinkling kommer frem i læreveiledningene. I tillegg vurderes læreverkenes fokus på konkretiseringsmateriell og hvor sentral læreboka synes å være i den undervisningen som læreverkene legger opp til. 3) Data/kilder Ostads konklusjoner i MUM-prosjektet påviste en stagnasjon i elevenes matematikkfaglige utvikling etter 3. klasse. 10 % av elevene viser en kvalitativt annerledes matematikkfaglig utvikling, mens bare 2 – 3% av disse elevene kan hevdes å ha dyskalkuli. Hos elever med matematikkvansker viser vansken seg tidlig, og den holder seg konstant gjennom skolegangen. Dette er en utfordring for den norske grunnskolen som ikke tas alvorlig nok. Matematikkvansker oppfattes som et mengdeproblem, og skolens hjelpetiltak kan føre til en forsterket vanske. 4) Resultater/hovedkonklusjoner Læreverkanalysen viste at tross divergerende, uttalte målsetninger for matematikkundervisningen var læreverkenes oppbygging, progresjon og faglige utvalg relativt samsvarende. Den største forskjellen gikk på hvor tydelig læreverkforfatterne var i informasjonen til læreren, hvor omfattende instruksjonene til enkeltsiden i elevboka var, hvor tydelig det kom frem hvilke strategier elevene skulle trene på i de ulike oppgavetypene, og til siste omfanget og typen konkretiseringsmateriell læreverket la opp til at man skulle benytte i undervisningen. Elevtestene viste at elevprestasjonene innen læreverkgrupperingene var mer eller mindre samsvarende. Hypotesen måtte derfor avvises. Imidlertid viste en tilsvarende beregning av enkeltgruppenes prestasjoner større divergens. Andre forhold enn læreboka er avgjørende for en elevgruppes matematikkfaglige prestasjoner i 3.klasse.