Denne oppgaven har som mål å se på innrulleringsprosesser i to profesjoner med fokus på rollen medierende redskap og instanser spiller for kunnskapsutviklingen. Profesjoner og profesjonsutøvere har i dag et krav til å holde seg kontinuerlig oppdatert for å kunne utvikle seg, og samtidig imøtekomme stadig nye utfordringer når det gjelder kunnskapsutvikling. I denne sammenheng har vi sett på kunnskapsprosesser knyttet til læringsaktiviteter og medierende redskaper og instanser, og hvordan dette sirkulerer og beveger seg mellom profesjonsutøvere, praksisfellesskap og nettverk. Vi har også sett på mulighetene profesjonsutøverne har for deltakelse i nevnte kunnskapsprosesser, og hvilke læringsarenaer de foregår i. Vi har sett på disse kunnskapsprosessene gjennom et intervjustudie av to profesjoner; sykepleie og dataingeniør, og belyst det gjennom følgende forskningsspørsmål: Hvordan forblir profesjonsutøvere innrullert i sin profesjon gjennom medierende redskaper og instanser? - Hvilke læringsarenaer deltar profesjonsutøverne i, og hvilken rolle spiller de medierende redskaper? - Hva kjennetegner måten kunnskap sirkuleres og deles på i sykepleier- og dataingeniørprofesjonen? Metoder og kilder Vi har til denne oppgaven anlagt et perspektiv på kunnskap som distribuert og mediert i praksisfellesskap og nettverk der vi trekker på litteratur om Communities of Practice og supplerer dette med analytiske ressurser fra nettverksteori. Oppgaven er tilknyttet forskningsprosjektet Learning Trajectories in the Knowledge Economy (LiKE) ved V Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Vi har benyttet oss av prosjektets intervjustudie av sykepleierne og dataingeniørene i det kvalitative datamaterialet, som består av 13 dybdeintervju der sju er sykepleiere og seks er dataingeniører. Hovedkildene er Lave og Wengers Situated Learning fra 1991, Jewson om nettverksteori (2007) samt supplering av Callon (1996) om intermediaries (senere kalt medierende redskaper og instanser) og Jan Nespors Knowledge in Motion fra 1994, der sentrale begrep er enrolment (senere kalt innrullering), kunnskapsbevegelse og mobilisering. Vi har støttet opp under disse med bidrag fra andre forfattere og teoretikere. Resultater Resultatene fra undersøkelsen viser at måten kunnskap sirkuleres og deles på kjennetegnes av at det blir skapt ulike kunnskapsrom der kunnskap skapes og fordeles ved hjelp av medierende redskaper og instanser i begge profesjonene. Gjennom medierende redskap eller instanser, blir kunnskapen tilgjengeliggjort for andre i læringsaktiviteter som kurs, internettsøk, dokumentasjonssystemer, profesjonsmetodikk, møter og lignende. Noe som kom tydelig fram i oppgaven vår, var at begge profesjoner inngår i komplekse nettverk som forankres lokalt, og globalt. Dette kjennetegnes ved at kunnskapen beveges gjennom medierende redskaper og instanser både innad og mellom praksisfellesskap. Dette gjør det nødvendig at community of practice teorien trenger supplement som legger til mer dynamikk og forståelse av disse prosessene i vårt perspektiv. På denne måten har sentrale begrep fra nettverksteori bidratt til ytterligere forståelse av hvordan profesjonsutøverne forblir innrullert, og hvor kunnskapen kommer fra. Tilgangen til disse kunnskapsprosessene skjer gjennom en kontinuerlig innrullering i praksisfellesskapet ved hjelp av medierende redskaper og instanser i profesjonen. Gjennom å bli kontinuerlig innrullert i sine arbeidsmåter får profesjonsutøverne tilgang til disse prosessene og nye veier å gå innenfor sin praksis, enten det er å tilegne seg mer spesialisert kunnskap, eller mer generell kunnskap. Dette avhenger av stillingene profesjonsutøverne har. Både dataingeniørene og sykepleierne gir uttrykk for at selve utdannelsen er grunnpilarer i deres daglige virke, men dataingeniørene fremhever tilgangen på metodikk i større grad. Dette VI kan ha rot i at sykepleierne har dyptgående kunnskapsstrukturer, mens dataingeniørene beskriver at deler av utdannelsen er utdatert da de kom i jobb. Dette indikerer at dataingeniørene har en hyppigere utskifting av kunnskap. Selv om oppgavene er de samme, er det nye måter å gjøre de på. Selv om profesjonene har fastsatte kunnskapsstrukturer, er også profesjonsutøverne aktive produsenter av kunnskap og produserer og materialiserer kunnskap og skaper egne kunnskapsrom. Begge profesjoner materialiserer kunnskap gjennom sine rutiner for kvalitetssikring og dokumentasjon. Disse materialiseringene fungerer som redskaper for innrullering og kunnskapsdeling, og produseres både individuelt og kollektivt. Sykepleierne materialiserer sin profesjonskunnskap gjennom dokumentering, sjekklister for behandling av pasienter og utvikling av prosedyrer. Dataingeniørene materialiserer også sin kunnskap gjennom dokumentering og kvalitetssikring, og i tillegg gjennom produktene som leveres til kunder.