Tema og problemstilling Helsesektoren preges av å være under høyt press (Lingard m. fl. 2004). Et intenst og kontinuerlige press mot helsesektoren og deres kunnskap har vokst frem som en naturlig konsekvens av deres ansvarlighet i henhold til å pleie pasienter (Adler m. fl. 2007 og Lewin og Reeves 2011). Høye krav til tverrfaglig kunnskapsutvikling har derfor vokst frem (ibid). Samarbeid er en kritisk faktor for å oppnå helsesektorens felles mål som er å behandle pasientene (Lingard m. fl. 2004). På bakgrunn av noen av de store utfordringene helsesektoren står ovenfor i dag er derfor målet med denne oppgaven å få et innblikk i hva som skal til for å bedre tverrprofesjonelle samarbeid. Mye forskning har belyst hvilke barrierer som generelt eksisterer i samarbeid mellom ulike fagdisipliner, men derimot lite forskning har vist strategiske tiltak for å skape godt tverrprofesjonelt samarbeid. Derfor er hensikten med denne oppgaven å forstå hvordan profesjonsutøvere jobber for å overkomme slike kunnskapsbarrierer. Gjennom en empirisk undersøkelse av hvilke faktorer som skal til for å skape gode tverrprofesjonelle samarbeid der barrierer tradisjonelt har regjert vil denne oppgaven forsøke å belyse dette temaet. Empiri som er innhentet blir analysert i lys av de teoretiske perspektivene til Ann Edwards (2010) og Paul R. Carlile (2004). Paul R. Carlile presenterer i sin teori tre kunnskapsgrenser som er aktuelle i samarbeid mellom ulike fagdisipliner, mens Ann Edwards i sin teori er opptatt av en spesiell kapasitet og egenskaper som er nødvendige for å skape gode tverrprofesjonelle samarbeid. Disse teoretiske rammeverkene bidrar derfor med en forståelse for kunnskap i samhandling mellom deltakere i tverrprofesjonelle samarbeid. Problemstilling: Hvilke strategier brukes for å overkomme kunnskapsbarrierer i samarbeid på tvers av profesjoner? Forskningsspørsmål 1: Hvilke strategier beskriver profesjonsutøverne i helsesektoren at de benytter seg av for å overkomme forskjellige typer kunnskapsbarrierer? Forskningsspørsmål 2: På hvilke måter benytter profesjonsutøverne seg av ‘relasjonell kapasitet’ i tverrprofesjonelt samarbeid? Metode For å belyse oppgavens problemstilling ble det innhentet data fra en enhet som på en god måte evner å jobbe tverrprofesjonelt. Studiens empiriske grunnlag baserer seg på dybdeintervjuer med tre profesjonsutøvere i helsesektoren. Basert på et strategisk utvalg består informantene av henholdsvis overlege, spesialsykepleier og en sosionom som alle tilhører samme enhet. Resultater/konklusjon Sett i lys av de teoretiske perspektivene til Edwards (2010) og Carlile (2004) er flere ulike strategier som er med på overkomme kunnskapsbarrierer og støtte opp under et godt tverrprofesjonelt samarbeid identifisert. Disse vil videre bli oppsummert. Til å begynne med er en viktig strategi for å skape et godt tverrprofesjonelt samarbeid at profesjonsutøverne har en felles interesse og et ønske om å behandle pasientene på en best mulig måte på bakgrunn av den kunnskapen som de ulike deltakerne i samarbeidet bidrar med. En felles forståelse av meningen og hensikten med det tverrprofesjonelle samarbeidet er også en viktig faktor for å skape et godt tverrprofesjonelt samarbeid. Videre er en viktig strategi å identifisere den ulikheten som eksisterer mellom profesjonsutøvere i et samarbeid. Dette er viktig for at profesjonsutøverne kan utvikle ulike språklige strategier i kommunikasjonene mellom ulike profesjonsutøvere. Å skape felles arenaer for kunnskapsdeling der de ulike profesjonsutøverne sine perspektiver og kunnskap kan løftes frem er også en viktig strategi for å bedre det tverrprofesjonelle samarbeidet. Faglige diskusjoner og samtaler er et av flere viktige verktøy for å få frem disse perspektivene. For å bedre tverrprofesjonelle samarbeid er det viktig at de ulike perspektivene, kunnskapen og tolkningen til deltakere i et samarbeid kommer frem. Derfor er en viktig strategi at profesjonsutøverne argumenterer for sin forståelse av pasientene basert på den profesjonskunnskapen de har. Like viktig er det også å sette seg inn i og gjøre seg kjent med hva som er de andre profesjonsutøverne i samarbeidet sin kunnskap, forståelse og bidrag. Ved at profesjonsutøverne både tydeliggjør sine egne perspektiver og setter seg inn i hva som er de andre i samarbeidet sine bidrag skaper en tydelig rolle og forventningsavklaring som igjen er med på å gjøre profesjonsutøverne i stand til å trekke på hverandres styrker og ekspertise der den er nødvendig i behandlingen av pasientene. Å trekke på hverandres styrker der de ulike profesjonsutøverne er faglige sterke er et viktig bidrag for å skape et godt tverrprofesjonelt samarbeid. Videre er også en viktig strategi for å skape et godt tverrprofesjonelt samarbeid at profesjonsutøverne utviser en ydmykhet og forståelse for at andre deltakere i samarbeidet sin forståelse, tolkning og kunnskap i samarbeidet er nødvendig for å gi pasientene en god behandling. I tilknytning til dette er også en respekt og anerkjennelse mellom profesjonsutøverne og deres kunnskap også en viktig faktor for å kunne trekke på hverandres styrker og bidrag. Ovenfor har strategier som støtter opp under tverrprofesjonelt samarbeid som kommer frem i lys av det teoretiske perspektivet til Carlile (2004) og Edwards (2010) blitt presentert. Utover dette har også datamaterialet vist at organisering og fysisk struktur er en annen viktig strategi å inkludere for å støtte opp under kunnskapsdeling og samarbeid.