Oppgaven har til hensikt å belyse hvordan innadvendte atferdsproblemer kommer til uttrykk hos barn og unge. Sammenlignet med utagerende atferdsproblemer, er dette et felt det synes å være for lite kunnskap om og for lite fokus på. Økt kunnskap om problemene og hvordan de utvikles står derfor sentralt for tidlig identifisering og iversetting av egnede tiltak. Videre har positiv eller høy selvoppfatning vist seg å være en viktig faktor for god tilpasning og forebygging av problematferd. Studier har imidlertid vist at barn og unge med et innadvendt atferdsmønster har en tendens til å ha lav selvoppfatning. En mer presis forståelse av begrepets innhold og hvilken betydning lav selvoppfatning har for barn og unges fungering i skolen synes derfor å være aktuelt. Hvorvidt og på hvilken måte innadvendte atferdsproblemer og selvoppfatning er relatert vil også være interessant å få kjennskap til, da det antas at denne kunnskapen kan bidra til å si noe om hvor det vil være hensiktsmessig å sette inn ressurser for å hjelpe barn og unge som sliter med innadvendte atferdsproblemer og lav selvoppfatning. Metode Oppgaven baserer seg på en teoretisk gjennomgang av eksisterende forskningslitteratur på de aktuelle områdene. Identifisering, vurdering og sammenfatning av teori og empiri ansett som relevant for oppgavens tematikk har derfor stått sentralt. Kildematerialet i oppgaven er i hovedsak forskningsartikler av nyere dato, publisert på norsk eller engelsk. Hovedfunn og konklusjon Innadvendte atferdsproblemer kjennetegnes ved forhold som ensomhet, usikkerhet, nervøsitet og passivitet. Redsel for å dumme seg ut, bli kritisert eller avvist er også relativt vanlige kjennetegn. Atferdsmønsteret kan komme til uttrykk i ulike situasjoner og i varierende grad. Som en del av det forebyggende arbeidet er det viktig å ha kjennskap til hvilke risikofaktorer som kan påvirke utvikling og opprettholdelse av slike problemer. Blant dem kan det nevnes kjønn, et hemmet temperament, lav selvoppfatning, manglende sosiale ferdigheter, utrygg tilknytning, psykiske lidelser og stress i familien, mobbing og en negativ lærer-elev-relasjon. Selvoppfatning kan beskrives som tanker, oppfatninger og vurderinger av seg selv. Hva slags holdning barn og unge har til seg selv påvirkes i stor grad av hva slags tilbakemeldinger de får fra andre. Psykologisk sentralitet, det vil si hvilke ferdighetsområder som verdsettes høyt, har også blitt foreslått som en betydningsfull faktor. Lav selvoppfatning blir assosiert med høyere forekomst av mistrivsel, sosial tilbaketrekning, underytelse, prestasjonsangst og andre psykososiale problemer. Barn og unge med lav selvoppfatning har lett for å være forsiktige i sosiale sammenhenger. Blant annet tenderer de til å benytte selvbeskyttende strategier for å unngå å få oppmerksomheten rettet mot seg selv, det være seg å komme med unnskyldninger for ikke å prestere eller unngå situasjoner hvor det er fare for at de kan dumme seg ut. Sentrale studier viser at det er en relativ og negativ sammenheng mellom selvoppfatning og innadvendt problematferd. Det kan tyde på at enkelte elever med en lav selvoppfatning viser problematferd i skolen, mens lavere forekomst av problematferd gjerne er tilfelle hos elever med en mer positiv vurdering av seg selv. Et innadvendt atferdsmønster kan forstås som en reaksjon på skoleerfaringer som oppleves som en trussel mot selvbilde, eksempelvis manglende faglig eller sosial mestring. Et stort sprik mellom hvordan barn eller unge opplever seg selv og hvordan de ønsker eller føler seg forpliktet til å fremstå har blitt fremsatt som en annen forklaring på denne sammenhengen. Til slutt har det blitt argumentert for at skolen er en egnet arena for iverksetting av forebyggende tiltak for barn og unge med innadvendte atferdsproblemer og lav selvoppfatning. Problemene kan angripes fra flere vinkler, og likevel gi positive sideeffekter på andre områder.