Depresjon er en vanlig tilstand som rammer mennesker over hele verden. Standardbehandlingen av antidepressive medikamenter og psykoterapi er effektivt, men er ikke ideelle behandlingsalternativer. Fysisk aktivitet kan være effektiv som tilleggsbehandling. Målet til denne studentoppgaven var å finne ut om fysisk aktivitet har evidensbasert, terapeutisk effekt på depresjon. Antidepressive medikamenter har bivirkninger og er forbundet med svære økonomiske interesser. Trening har få bivirkninger og er gratis. Fysisk aktivitet er derfor en potensielt stor uutnyttet terapeutisk ressurs for depressive pasienter. Trening ser ut til å være effektiv terapi ved at det kan redusere symptomer på depresjon av mild til alvorlig alvorlighetsgrad, selv om noen kan argumentere med at det trengs mer forskning for å gi et mer definitivt svar. Psykotisk depresjon og melankoli er ikke inkludert i denne prosjektoppgaven. Resultatene er valide for voksne av begge kjønn og alle sosiale klasser. Virkningen av fysisk aktivitet ser ut til å være av samme størrelse som førstelinje-antidepressive medikamenter og psykoterapi. Trening ser også ut til å redusere tilbakefallstendensen hos dem som fortsetter med treningen. Den fysiske aktiviteten kan være av høy eller lav intensitet, og kondisjonstrening ser ut til å være like effektivt som styrketrening og avslapningsøvelser. Virkningsmekanismen er for det meste ukjent, men er foreslått å være endringer i endokrine nivåer (endorfiner, monoaminer, cortisol) eller at trening virker som en avledning fra negative tanker. Sosial støtte kan også bidra.