Formål: Studiens hensikt er å beskrive sykepleieres kunnskap om kliniske, observerbare fenomener som vurderes som varselsignaler for økt selvmordsrisiko hos inneliggende pasienter i akuttpsykiatri. Dette er signaler sykepleiere observerer, vurderer og handler etter for å forebygge alvorlige selvmordsforsøk eller selvmord. Litteraturgjennomgang: Studien presenterer litteratur og forskning om risikofaktorer og varselsignaler for selvmord. Det foreligger få beskrivelser på kliniske, observerbare fenomener som har betydning for å fastslå økt risiko for selvmord innen minutter, timer og de nærmeste døgn. Det er stort behov for å identifisere og beskrive varselsignaler for selvmord. Metode: Studien har kvalitativt, utforskende / beskrivende design. Seks psykiatriske sykepleiere ble intervjuet i fokusgruppe to ganger. Data er analysert ved bruk av kvalitativ tekstkondensering. Funn: I sine observasjoner av selvmordstruede pasienter, beskriver sykepleierne at varselsignaler vurderes i sammenheng med risikofaktorer for selvmord og helhetlig kunnskap om pasienter. Overordnede varselsignaler er følelser hos pasienter og sykepleierne, endringer i pasienters tilstand og manglende samsvar i ulike observasjoner og vurderinger. Varselsignalenes uttrykk er uro, kroppsspråk, økt energi og aktivitet, utilgjengelighet og taushet og følelser av selvforakt, skam og avsky. Konklusjon: Studien frembringer utdypede og nye beskrivelser av mulige varselsignaler for økt selvmordsrisiko hos inneliggende pasienter i akuttpsykiatri. Funnene bidrar til at kunnskap om selvmordsrisikovurdering økes og at mulige varselsignaler for selvmord lettere kan identifiseres. Nøkkelord: Selvmord, varselsignaler, sykepleie, akuttpsykiatri