Hensikten med denne studien var å kartlegge og beskrive hjemmesykepleiernes praksis i forhold til tverrfaglig samarbeide. Det er foretatt lite forskning på dette området, men det er beskrevet ulike sider ved tverrfaglig samarbeid. Tverrfaglig samarbeid beskrives som en metode for å løse komplekse problemer og hvor samarbeidspartnerne arbeider mot felles mål. Problemstillingen er hvordan hjemmesykepleieren vektlegger tverrfaglig samarbeide, hvilke muligheter det er for tverrfaglig samarbeide og hvilke samarbeidsoppgaver det er. Studien vektlegger det tverrfaglige samarbeidet hjemmesykepleieren har med fysioterapeut, ergoterapeut, vernepleier, sosionom og lege. Denne problemstillingen har vært hovedfokus for det teoretiske rammeverket og for selv undersøkelsen. Det er benyttet et deskriptivt design i studien. Den empiriske delen er basert på en post-enquete / spørreundersøkelse som inneholder både kvantitative og kvalitative data. Utvalget bestod av 125 sykepleiere i hjemmesykepleien fra Østfold, med minimum 50 % stilling og som i hele eller deler av arbeidet hadde direkte pasientkontakt. Resultatet fra studien viser at hjemmesykepleierne i stor grad har tverrfaglig samarbeide med fysioterapeut, lege og noe mindre med ergoterapeut. Det er minst med vernepleier og sosionom. Sykepleierne tar i stor gard initiativ til tverrfaglig samarbeide. De synes å kjenne godt til eget arbeidsfelt og til arbeidsfeltet for fysioterapeut, ergoterapeut og lege, men mindre til vernepleier og sosionom. Pasientmål blir satt opp i fellesskap, men svært i varende grad. Funnene fra denne studien viser at det er en stor andel sykepleiere som har tverrfaglig samarbeid, men at det er et potensiale for å utvikle samarbeidet med vernepleier og sosionom bedre. Hver fjerde sykepleier opplever at lederen ikke oppfordrer til tverrfaglig samarbeide.