Bakgrunn: Livsstilssykdommer er et utbredt og økende problem i dagens samfunn og mange arenaer blir påvirket av dette. Mange er inaktive både privat og på jobb, og har kanskje usunne kostholdsvaner i tillegg. Arbeidsplassen er et sted vi tilbringer store deler av vår tid, og kan derfor være et meget viktig sted å starte det forebyggende arbeidet og motivere til en sunnere livsstil. Dette kan også føre til at de ansatte får økt helserelatert livskvalitet og kan kanskje også påvirke de ansattes sykefravær i positiv retning. Formål: Livsstilssykdommer har lenge vært og er fortsatt et satningsområde for forskning. Mye forskning viser at trening- og kostholdsveiledning har positiv effekt på risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Men intervensjonsstudier gjort på arbeidsplasser, viser lite entydige resultater av effekt i forhold til helserelatert livskvalitet og sykefravær. Hensikten med denne studien var å evaluere effekt av en bedriftshelsetjenestes trenings- og kostholdsveiledning på arbeidsplassen og sette resultatene opp mot risiko for livsstilssykdom, helserelatert livskvalitet og sykefravær. Metode: Studien er et randomisert kontrollert pilot med livsstilsveiledning som intervensjon. 14 arbeidstakere i en industribedrift ble randomisert til eksperiment- eller kontrollgruppe. Ekperimentgruppen (n=7) deltok på et kostholdskurs og fikk ukentlig veiledning i forhold til kosthold og fysisk aktivitet i 6 måneder. Deltagerne hadde tilbud om 30 minutters felles trening to ganger i uken i lunsjpausen. Kontrollgruppen fikk ingen intervensjon. Effektvariablene fysiske kroppsmål, fysisk form (UKK-test), helserelatert livskvalitet (SF-36) og blodverdier knyttet til livsstilssykdom ble testet før og etter intervensjon. Data om sykefravær de foregående 6 måneder ble også innhentet. Alle data ble analysert for forskjeller mellom og innad i gruppene. Resultater: Studien viser at trening- og kostholdsveiledning på arbeidsplassen kan ha positiv effekt på risiko for hjerte- og karsykdom, BMI, MHR, fysisk form og helserelatert livskvalitet. Studien viser også signifikant nedgang i antall sykedager for deltagerne som fikk intervensjonen. Men antallet i utvalget var få, og resultatene kan derfor ikke generaliseres. Men studien belyser at slike intervensjoner kan ha stor effekt og at det er behov for videre forskning på området.