Denne masteroppgaven ser med bakgrunn i sosialpsykologiske teorier pÃ¥ hvordan jenter som nå har et risikofylt solingsmønster og jenter som tidligere hadde dette, vurderer risikommunikasjon knyttet til soling. Studien er basert på en gjennomføring av to fokusgrupper der respondentene diskuterte sitt syn pÅ effektiv versus mindre effektiv kommunikasjon om risikofylt soling. Oppgaven viser blant annet at dagens risikokommunikasjon om dette temaet er lite effektiv fordi den har skapt en " trøtthetseffekt" blant respondentene og at det dermed behøves en nytenkning i fremtiden med tanke på bruk av budskap, kilder og kanaler.