Denne oppgaven handler om audiovisuell subjektivitet i fjernsynsserien Buffy - The Vampire Slayer. Oppgavens hovedhypotese er at audiovisuelle tekster har en mening som oppstår i skjæringspunktet mellom lyd og bilde. Jeg benytter meg av Edward Branigans forståelse av at audiovisuelle tekster er strukturert gjennom narrative nivåer knyttet til karakterer som denne teorien er presentert i Narrative Comprehension and Film. Jeg undersøker hvordan lyden og bildet strukturerer subjektivitet og metaforikk ved å benytte seg av karakterbundne henvendelsesformer. Det er den meningen som oppstår i tekstens fiksjonelle univers jeg er opptatt av, og jeg konsentrerer meg derfor lite om hvordan audiovisualiteten fungerer i forhold til et realistisk perspektiv. De audiovisuelle teoriene som til nå foreligger har i all hovedsak tatt for seg denne problemstillingen, og jeg har funnet dem lite fruktbare for mitt formål. Som et resultat av dette har jeg valgt å ta utgangspunkt i teorier som omhandler subjektivitet og metaforikk, og bruke disse som et springbrett inn i oppgavens emne.