Hva forstår vi av informasjon om pensjon? Denne oppgaven undersøker materiell til medlemmer som meldes inn i innskuddspensjonsordningen under obligatorisk tjenestepensjon. Konkret handler det om bevis som dokumenterer medlemskapet, og annen informasjon knyttet til dette, fra pensjonsleverandørene Gjensidige Pensjonsforsikring, Nordea Liv og Vital. Spørsmålet jeg stiller, er i hvilken grad informasjonen er tilpasset leseren og bidrar til å dyktiggjøre mottakeren til å forvalte sitt pensjonsmedlemskap. Tekstanalysen er basert på Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse og Michael Hallidays teori om metafunksjoner ved språket. Analysen viser at materialet tematisk sett er relativt enhetlig, men at selskapene fokuserer ulikt på deltemaer som pensjon generelt, innskuddspensjon, investeringsvalg og nettløsning. Utformingen varierer imidlertid mye, både selskapene imellom og innenfor materialet fra det enkelte selskap (sjanger, stil, terminologi, visuell utforming, henvendelsesmåte). Det spenner fra det formelt byråkratiske til det personlige og joviale, og fra enkelt brevoppsett til profesjonell formgivning. Tekstene inneholder trekk som bidrar til å motivere til lesning, men dette oppveier ikke for de mange svakhetene som vanskeliggjør både leseforståelse og tilegnelse av innholdet. Det er derfor stor sannsynlighet for at leseren gir seg underveis. Også sosial avstand mellom avsender og mottaker og kulturell avstand i virkelighetsbildet som formidles, kan gjøre at leseren ikke identifiserer seg med og tilegner seg teksten, og derfor heller ikke får personlig utbytte av den. Undersøkelsen viser dessuten at tekstene mangler informasjon om enkelte forhold knyttet til ordningen, slik at medlemmet ikke får et godt nok grunnlag for å ivareta sitt medlemskap og sin pensjonskapital.