Loven 13/2005, som ble drevet frem av den spanske statsministeren José Luis Rodríguez Zapatero, endret med få ord ekteskapsloven i 2005. På den måten kunne nå personer av samme kjønn inngå et likestilt ekteskap som tidligere kun var forbeholdt menn og kvinner. Dette var et steg videre i kampen for likestilling for alle spanske borgere, slik den Spanske Grunnloven fra 1978 krevde. Et ekteskap mellom personer av samme kjønn var på mange måter i konflikt med det katolske ekteskapet, som var det eneste alternativet under Francisco Franco Bahamondes regjeringstid. I løpet av Francos diktaturperiode levde spanjolene i et samfunn der ekteskapet ble forstått ut fra den katolske kirkens regler, som krevde at giftemål bare kunne inngås mellom en mann og en kvinne, og der hovedmålet var å formere seg. Hustruen i det katolske ekteskapet måtte underkastes ektemannen under diktaturet, og for at en mann og en kvinne kunne leve sammen, ble det stilt krav om giftemål. Homofile ble forfulgt og straffet med fengsel. Denne oppgaven er et studium av sosiale endringer i familiesystemet fra den Spanske Borgerkrigen og frem til i dag, og hvilke faktorer som har bidratt til disse endringene. Oppgaven legger hovedvekt på diskursene til diktatoren Franco og den sosialdemokratiske statsministeren Zapatero. Samtidig tas det stor hensyn til den katolske kirkes diskurs, og ulike organisasjoner som forsvarte homofile og lesbiskes rettigheter.