Svekkelse i Jemens formelle statsinstitusjoner har bidratt til at et sviktende regime ikke lenger på en tilfredsstillende måte sørger for velferd, utvikling og sikkerhet for landets innbyggere. Når staten selv er blitt så svak at den ikke leverer tilstrekkelige politiske og sikkerhetsmessige tjenester til befolkningen, enten ved at dens institusjoner ikke fungerer eller at de misbrukes, vil dette kunne skape et potensielt farlig maktvakuum som kan fylles med vold, kriminalitet og konflikt, og dermed bidra til å svekke samfunnssikkerheten i landet. Jeg har derfor med bakgrunn i Jemens statssituasjon analysert hvorvidt stammesystemet i landet danner alternative sikkerhetsstrukturer som kan ivareta grunnleggende samfunnssikkerhet i fraværet av en velfungerende formell statsmakt. Stammer i Jemen blir ofte beskyldt for å hindre staten i å etablere fullstendig territoriell og sosial kontroll, og for å være et hinder for utvikling og sikkerhet. Stor våpentetthet i Jemen reflekteres i stammenes militære kapasiteter. Dette utgjør til tider et sikkerhetsproblem ved at konsekvensene av konflikter øker i det stammene tar i bruk våpenmakt. Studien viser imidlertid at vi ikke kan avfeie stammene utelukkende som kilder til økt sikkerhetsrisiko. I fraværet av velfungerende, formelle statsinstitusjoner på landsbygda innehar stammene institusjonaliserte funksjoner som til dels erstatter myndighetenes egne sikkerhetstiltak, blant annet gjennom et velfungerende uformelt rettsystem og et sterkt normsystem som i stor grad opprettholder sosial kontroll, regulerer innbyggernes adferd, og opererer med omfattende regler og restriksjoner for bruk av vold. Noen ganger bidrar disse reglene til konflikt og voldsbruk, andre ganger begrenser de dette. Det som imidlertid er essensielt er at få personer og grupper handler utenfor systemene, og at de danner alternativer til voldelige løsninger på konflikter. Så lenge systemene opprettholdes i fravær av velfungerende formelle institusjoner, og forankres i stammenes normsystem, bidrar dette derfor i hovedsak positivt til å opprettholde samfunnssikkerheten i landets stammeområder.