Fagernes framstår som et helt vanlig tettsted. Biltrafikken er framtredende, ulike typer bygninger fra flere historiske faser er godt blandet i sentrumsbildet, og utenom selve tettbebyggelsen preges landskapet av eneboliger i byggefelt. Et helt vanlig tettsted, riktignok med bystatus, er nettopp det Fagernes er, noe som gjør undersøkelsen relevant i forhold til en rekke andre liknende steder. For ”vanlig” er ikke det samme som uinteressant. Tvert imot kan fortellingen om Fagernes gi innspill i diskusjoner omkring det moderne samfunnet i en videre kontekst. Den kan også bidra til å nyansere bildet av landsbygda, ved å vise at tettstedene – eller bygdebyene – tilfører urbane elementer i områder som vanligvis bare omtales som landsbygd. Studien tar for seg framveksten av stedet Fagernes gjennom en periode preget av modernisering og stadige omveltninger på mange plan. Den lille byen kan leses som et bilde på en del av disse prosessene, og utgangspunktet for drøftingen er det fysiske miljøet. Ved hjelp av lokalavisa ”Valdres”, fotografier, intervjuer og lokal litteratur, som er de viktigste kildene, settes landskapet i sammenheng med overordnede kulturelle prosesser. Oppe i dalsidene finner vi spor etter førmoderne kulturelle mønstre, mens bebyggelsen nede ved Strandefjorden har sitt utgangspunkt i noe moderne. Boligområdene som omkranser den lille byen viser på sin side til etterkrigstidas idealer om enebolig utenfor sentrum. Går vi mer detaljert til verks, vitner både enkeltbygninger og mindre områder i byen om ulike historiske faser, skiftende idealer og endrede møtesteder og bevegelsesmønstre. En vandring i Fagernes-byen gir varierte inntrykk hva gjelder byggeskikk og landskap, som ikke tolkes bare som lokale tradisjoner, men som tegn på at lokalsamfunnene gjennom perioden også har hatt blikket rettet mot en større verden. Både restene fra 1800-tallet, tett trehusbebyggelse fra første halvdel av 1900-tallet og det nyoppussede kjøpesentret, hører til i et moderne samfunn. Mange har de siste tiårene vært opptatt av å finne et særpreg, men kanskje er det snarere variasjon som kjennetegner Fagernes, slik dynamikk, bevegelse og stadige endringer kjennetegner moderniteten.