Med utgangspunkt i hovedregelen om at foreldre og barn skal ha samvær med hverandre er de skjønnsmomenter Høyesterett og underretten legger til grunn i barnets beste-vurdering når samværets omfang skal fastsettes behandlet. Oppgaven behandler også adgangen til å stille vilkår for samværet, med særlig fokus på tilsyn. Hva som skal til for å nekte samvær og mulighetene for tvangsfullbyrdelse er også drøftet. Jeg har også sett på om det er justeringer som kunne vært gjort i regelverket for å bedre forutberegneligheten til barn og foreldre, og for å få bedre resultat med tanke på det som er det viktigste; at resultatet blir den løsningen som er til barnets beste.