Arbeidsinnvandringen til Norge har eksplodert de siste fire-fem årene. Etter at EU åpnet opp for nye land i Øst-Europa, har det vært en stor økning i antall gjestearbeidere i øst. Dette gjelder også Norge, som er en del av EØS-området. Fra å ha en relativt beskjeden mengde gjestearbeidere som stort sett kom om sommeren for å jobbe i landbruket, har utenlandsk arbeidskraft nå blitt en integrert del av fastlandsøkonomien, og en essensiell faktor i den norske økonomiske veksten det siste tiåret. Begrunnelsene for å bedre vår forståelse av inn- og utvandring og de økonomiske mekanismene knyttet til dette er mange. Ikke minst fordi det kan bedre vår forståelse av hvorfor andre økonomiske mekanismer ikke slår til som vi forventer. I EU, der den enkelte stat ikke lenger kan bestemme hvor mange innvandrere fra medlemslandene som får slippe til på det innenlandske arbeidsmarkedet, er det også viktig å kunne lage gode prospekter på innvandring. Dette er blant annet for å kunne planlegge for alt fra økt press på utlendingsmyndigheter til ekstra etterspørsel etter barnehageplasser. Denne oppgavens utgangspunkt er en ny modell som foreslås brukt av SSB som prosjekteringsverktøy for arbeidsinnvandring i årene som kommer. Denne modellen, heretter kalt ”basismodellen”, er en økonometrisk modell som tar sikte på å kunne forutsi innvandring som en følge av relative lønnsforhold mellom land. Modellen har som formål å beregne hvor mye mer en person må tjene i et annet land for å ta valget om å flytte, hvor store inn- og utvandringsstrømmene blir, og hva slags rolle lønn, ledighet og inntektsulikhet spiller for migrasjon. Basismodellen fanger opp viktige elementer ved økonomisk innvandring. Samtidig fokuserer den kun på relativ inntekt, ledighet og intern inntektsulikhet som forklaringsvariabler. Kan det være viktig å undersøke andre økonomiske aspekter knyttet til innvandring som kan tenkes relevante, og hvordan kan disse i så fall inkorporeres med rammeverket til Brunborg & Cappelen? Oppgaven søker altså å svare på følgende problemstilling: Hvilke andre økonomiske forhold enn inntektsforskjeller kan tenkes å ha en innvirkning på migrasjon i Norge, og hvordan kan disse inkorporeres i den eksisterende modellen til Brunborg og Cappelen? Ved å ta utgangspunkt i en teoretisk modell forsøker oppgaven å identifisere andre faktorer som kan tenkes å ha betydning for inn- og utvandring til og fra Norge. Statistikk og lovgivning blir undersøkt for å vise at basismodellen kan utvides og modifiseres til også å kunne anslå antallet sesongarbeidere som kommer, samt hvor mange pensjonsmottakere som kan tenkes å emigrere til utlandet. Dette forsøkes så å inkorporeres i den økonometriske modelleringen av basismodellen. Oppgaven foreslår også alternative måter å modellere innvandring på, blant annet ved å vise til måter å modellere handel på, basert på økonomisk gravitasjonsteori. Oppgavens hovedpoeng er at det bør legges til en priskomponent til basismodellen for å fange opp innvirkningen prisforskjeller mellom land vil ha på migrasjonsstrømmene. Oppgaven foreslår en metode for å estimere en slik prisforskjell, men gjør ingen empiriske tester for å undersøke om metoden kan fungere. Oppgaven problematiserer også en del elementer ved estimering av innvandring. Blant annet vises det at det kan være en betydelig underrapportering av utenlands arbeidskraft i Norge på grunn av svart arbeid, samt manglende registrering av sesongarbeidere.