I 2005 vedtok Stortinget at det skulle gjennomføres en svært omfattende reform av Norges velferdssystem. Aetat, trygdeetaten og deler av sosialtjenesten skulle slås sammen til én felles etat, NAV. De 457 planlagte NAV-kontorene ble opprettet i løpet av årene 2006 til 2011. Parallelt med gjennomføringen av reformen, ble det satt i gang et omfattende evalueringsprosjekt i regi av Norges forskningsråd. Denne studien er en del av evalueringsprosjektet. Studien ser på hvorvidt et av hovedmålene med reformen er nådd, nemlig målet om å få flere i arbeid – færre på trygd. Med grunnlag i registerdata, estimerer vi effekter av NAV-reformen på sannsynligheten for at en person, som har mottatt trygdeytelser, senere går over i arbeid, begynner med utdanning eller blir uføretrygdet. Det tilgjengelige datamaterialet dekker tidsrommet fra og med 2002 til og med 2008, og det er dermed mulig å estimere effekter av reformen for kontorer som ble etablert i en tidlig fase. For de 25 ”pilotkontorene” som ble opprettet i 2006 er det også mulig å studere litt mer langsiktige effekter. Vi finner at reformen reduserer sannsynligheten for at trygdeklienter går over i både jobb, utdanning eller uføretrygd. Dette gjelder for alle trygdeklienter, uavhengig av om de har kommet i kontakt med trygdeverket gjennom et ledighets- sosial- eller helserelatert problem. Funnene tyder på at reformen førte til at trygdeklienter mottar midlertidige trygdeytelser over en lengre periode enn før. Siden vi ikke har data lenger enn ut 2008, er det er for tidlig å si om funnene reflekterer varige endringer som følge av reformen, eller kun en turbulent oppstartsfase.