I denne oppgaven har jeg sett på hvordan arbeidsledigheten blant ungdom påvirker frafallet fra videregående opplæring. Rundt en tredjedel av ungdommene har ikke oppnådd videregående kompetanse fem år etter å ha fullført ungdomsskolen. Jeg har studert deres bevegelser mellom arbeid, utenforskap og tilbake til utdanning, der utenforskap innebærer å være utenfor utdanning og jobb. Jeg har vurdert om arbeidsledigheten endrer ungdommenes beslutninger om å fullføre ut fra alternativkostnaden ved utdanning. Alternativkostnaden vil være høyere når arbeidsledigheten er lav, og dette vil føre til at flere slutter på skolen i høykonjunkturer enn i lavkonjunkturer. Det vil også føre til at flere ungdommer kommer tilbake til utdanning fra utenforskap når ledigheten er høy og utsiktene til å få seg arbeid er dårlige. Det vil gjelde i mindre grad for ungdommene som er i arbeid. Alternativkostnaden ved utdanning vil være forventet inntekt ved å være i jobb, men dersom man er i fast jobb vil det være lite usikkerhet knyttet til inntekten. Ved å bruke en rekke multinomiske logit-modeller finner jeg at arbeidsledigheten påvirker frafallet fra videregående opplæring, men delvis i motsatt retning av hva man forventer ut fra teorien om alternativkostnad ved utdanning. Andelen som fullfører yrkesfag synker relativt kraftig med ledigheten, mens andelen som fullfører med studiekompetanse øker svakt med ledigheten. Arbeidsledighetseffekten på fullføring er altså motsatt for yrkesfag studiespesialiserende linjer ved videregående opplæring. Andelen av ungdommene som ikke fullfører stiger altså med ledigheten, og når arbeidsmarkedet er svakt vil flere av ungdommene som mangler kompetanse gjøre overgang til utenforskap. Siden hva man gjør når man starter sin arbeidskarriere også påvirker den senere karrieren, vil det være svært uheldig å slutte på skolen på et tidspunkt med høy arbeidsledighet. Hvor lenge man er i en tilstand, påvirker sannsynligheten for å gjøre overgang til andre tilstander. Jeg finner her at den gjennomsnittlige sannsynligheten for å gjøre overgang til arbeid fra utenforskap synker med varigheten av utenforskapet, likeledes synker sannsynligheten for å gjøre overgang tilbake til utdanning med varigheten av utenforskapet. Jeg finner det samme for den gjennomsnittlige sannsynligheten for å gjøre overgang til utenforskap fra arbeid og til utdanning fra arbeid. Jeg ser også på hvordan den lokale arbeidsledigheten påvirker ungdommenes aktiviteter etter at de har avsluttet videregående opplæring uten kompetanse. Økt ledighet betyr at flere av ungdommene er i utenforskap. Ved lavere ledighet øker andelen som er i arbeid. Arbeidsmarkedet har en effekt på beslutningen om å returnere til skolegang gjennom alternativkostnaden av utdanning. Når ledigheten blant ungdom er høy, finner flere ungdommer det lønnsomt å komme tilbake til videregående opplæring. Den økte andelen som kommer tilbake til utdanning kommer fra ungdommene som er i utenforskap. Blant ungdommene som er i arbeid, er det en synkende andel som kommer tilbake i utdanning når ledigheten øker. Tilsammen er arbeidsledighetseffekten fra de som er utenforskap større enn effekten fra de som er i arbeid.