Avhandlingen er basert på feltarbeid utført i Agadir, Marokko fra 1. desember 2004 til 1. juni 2005. Hovedtema er arbeidsledighet i den tredje verden, og feltets målgruppe er unge arbeidsløse. Marokkos innbyggertall oversteg 33 millioner i 2005, hvorav 60 % var under 25 år, definert som et ”ungdomsproblem”. Mange av disse tilhører en "generasjon uten fremtid" i henhold til en utbredt oppfatning. I likhet med mange mennesker i den tredje verden forøvrig er de blitt urbanisert i løpet av et svært kort tidsrom. Fra å tilhøre rurale landsbysamfunn har de vært nødt til å tilpasse seg en langt mer kompleks livssituasjon i storbyen Agadir. Etter tidligere opphold i Marokko hadde jeg påtenkt et studium av levende gjeterkulturer i Atlas, bl.a. som et apropos til de utdødde norske gjeterkulturene og den hjemlige rovdyr-debatten. Imidlertid slo det meg hver gang jeg besøkte de samme landsbyene i hvor raskt økende tempo landsbygda i Marokko ble tappet for menneskelige ressurser. Mange var på kort tid flyttet til storbyene for å søke arbeid, især i turistnæringen. Imidlertid har turistene uteblitt etter 9.11.01, og arbeids migrantene har byttet til seg en verre livssituasjon enn de hadde før. Likevel lever ”drømmen om byen” som eneste alternativ for mange unge. Hvorfor de forblir her, og hvordan de lever sine urbane liv uten et minimum av arbeidsinntekt er spørsmål som stilles. Ettersom det var arbeidsløshet og turisme som drev folk til byene, ble det mer relevant for meg å sette fokus på disse fenomenene enn på pastoralisme. De to mest iøynefallende konsekvensene av arbeidsløsheten i Agadir, som mht. strategier for overlevelse har gitt mest utslag i frekvens under feltarbeidet, er prostitusjonen både blant kvinner og menn og den omfattende arbeidsmigrasjonen til Europa, benevnt som ”Drømmen om Vesten”. Begge alternative utveier for overlevelse griper like brutalt dramatisk inn i unge aktørers liv, og utgjør som konsekvenser av arbeidsløshet to av avhandlingens foki. I tillegg til mikronivå fokuseres det på hva som er skjedd på makronivå i løpet av de siste femti år. I tillegg til den empiriske delen legges vekt på den komplekse økonomiske og politiske bakgrunnen for staten Marokko etter uavhengigheten i 1956. Det gjøres rede for graden av sosial kontroll og former for motstand som utøves. Det argumenteres for at den økende frekvensen av prostitusjon og illegal emigrasjon er konsekvenser av arbeidsløshet og utgjør samtidig betydelige deler av en samlet uformell sektor. ”Drømmen om Eldorado” lever videre pga. ”myten” om de mange som har lyktes i å emigrere til Europa og vesten forøvrig.