«Urbanitet» er et sentralt begrep i forslaget til kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2005–2020. «Urbanitet» knyttes til forestillinger om et fysisk, økonomisk og sosiokulturelt mangfold og dessuten til kunnskapsøkonomien. Denne sammenkoblingen har likheter med Richard Floridas teorier om næringsutvikling. I tillegg vektlegges effektene av samlokalisering og spesialisering som er kjent fra Michael E. Porters klyngeteori. Forestillingen om modernitet er også et element i forestillingen om urbanitet som knyttes til kunnskapsøkonomien. Det teoretiske grunnlaget for sammenkoblingen mellom urbanitet og kunnskapsøkonomien i planen er undersøkt empirisk. Planens definisjonen av urbanitet er operasjonalisert, og sammenfallet mellom fordelingen av urbanitet og fordelingen av kunnskapsintensive næringer er analysert. Byrom med høy grad av urbanitet har jevnt over opphopninger av arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensive næringer. Det er imidlertid usikkert om dette skyldes mekanismer som er identifisert som det teoretiske grunnlaget for planen. Øst-vest-dimensjonen i funnene tyder på at betydningen av et sosiokulturelt mangfold i de kunnskapsintensive bedriftenes omgivelser er overdrevet og at den den materielle og sosiokulturelle tregheten er undervurdert i planen. Funnene viser en tendens til sentral lokalisering for de kunnskapsintensive næringene. Tidsfaktorens betydning i kunnskapsøkonomien synes å være en vesentlig forklaring på dette mønsteret, men denne forklaringsmodellen har likevel blitt oversett i planen.