Denne oppgaven er en studie av fire ulike prosjekter som ble gjennomført av ulike organisasjoner for å bedre rekrutteringen av kvinner til styrer og ledelse. Det er her snakk om bedret rekruttering i samfunnet generelt, ikke internt i disse organisasjonene. Disse fire prosjektene er utført av Likestillingssenteret (først, senere overtatt av Aetat/Nav), Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (som senere ble til Innovasjon Norge), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Norges Juristforbund. De ble alle opprettet innen en periode på fem år, fra slutten av 1990-tallet og utviklet i løpet av en tiårsperiode. Prosjektene har også til felles at de opprettet offentlig tilgjengelige databaser med informasjon om kvinnelige kandidater for styre og ledelsesverv. De følgende problemstillingene blir stilt. A) Hvorfor ble det startet prosjekter med databaser som del av virkemidlene for å bedre rekruttering av kvinner til styrer og ledelse? B) Hvordan ble databaser og andre virkemidler tatt i bruk for å bedre rekrutteringen av kvinner til styrer og ledelse? C) Hva slags følger fikk prosjektene for å bedre rekruttering av kvinner til styrer og ledelse? For å kunne besvare problemstillingene er det gjort intervjuer med hver av de organisasjonene som hadde ansvar for de ulike prosjektene i 2008, og det er gjennomført dokumentanalyse av ulike dokumenter om prosjektene, både interne dokumenter fra organisasjonene og eksterne evalueringer, samt avistekster som omhandler prosjektene. På bakgrunn av datamaterialet rekonstrueres det historiske hendelsesforløpet prosjektene inngår i. Dette er et historisk forløp hvor et bestemt fenomen oppsto i fire ulike enkelttilfeller, og oppgaven tar sikte på å forklare hvorfor de fire kasusene har blitt like og ulike i forskjellige hensender. Slik vil forutsetningene for prosjektenes opprettelse bli beskrevet. Det kommenteres i oppgaven på ulike spesielle trekk ved prosjektenes utvikling. Oppgaven vurderer videre hva slags effekter de fire prosjektene har avstedkommet. Det ser ut til at det her har blitt både forutsette og uforutsette konsekvenser. Det vises i oppgaven at utviklingen av prosjektene er tett knyttet til loven for allmenne aksjeselskap. Prosessen med å endre loven sammenfaller med en del av perioden rekrutteringsprosjektene ble utviklet under. Den nye lovendringen, som sier at 40 % av styremedlemmene i allmennaksjeselskap skal være kvinner, kunne knapt vært unnfanget uten de to første databasene. Dette er fordi disse bidro til å dokumentere mengden interesserte kvinner på en slik måte at lovendringen kunne legetimeres som ønskelig. Samtidig utgjorde basene en åpning for løsning av problemet med hvordan man kunne gjennomføre denne nyrekrutteringen i praksis. Dessuten slik at politiske aktører kunne legitimer at en gedigen nyrekruttering ville være mulig. Basene har tilsynelatende ikke vært effktive som direkte rekrutteringsarenaer, men det virker som rekrutteringsprosjektene har bidratt til den omtalte lovendringen, samt til at det har skjedd en profesjonalisering av rekrutteringsfeltet og en bevisstgjøring om rekrutteringsprosessene både hos de rekrutterende og de rekrutterte. På den måten har prosjektene indirekte bidratt til større rekruttering av kvinner. For å belyse forskningstemaene i oppgaven tas det utgangspunkt i ulike teoribidrag. Mertons begrep om sosiologisk ambivalens danner et grunnlag for å forstå tvetydighet og konflikter. Forutsetningene for at tiltak skal iverksettes belyses av et perspektiv fra Kingdons teori om hvordan temaer kommer på politisk agenda. Det trekkes veksler på teori og forskning om forskjeller og likheter mellom offentlige og private organisasjoner, siden det ser ut til å ha vært avgjørende for utformingen av prosjektene om de er offentlige eller er private initiativ. Dette selv om det ikke nødvendigvis følger stereotype oppfatninger om det offentlige og private. Det vises også til begrepet isomorfi slik det er utviklet av DiMaggio og Powell, for å forklare lik utvikling i de ulike prosjektene. Det ser ut til at målsetningene til de ulike organisasjonene som har huset prosjektene har vært til dels sprikende internt i de enkelte organisasjonene, med ulike primære og sekundere grunner til opprettelse og utforming av prosjektene. Det ser også ut til at målsetningene har endret seg over tid. Generelle etiske og normative aspekter ved likestilling og kvotering av kvinner, vil ikke være tema i denne oppgaven. Den er avgrenset til å beskrive og vurdere de historiske, sosiale og organisatoriske prosessene i og rundt de fire prosjektene.