Denne undersøkelsen tar for seg arbeidsdelingen i fem homofile samboerpar. Gjennom intervjuer har jeg funnet frem til fordelingen av både praktiske og følelsesrelaterte oppgaver mellom de to i husholdningen. Også strukturelle forhold og maktrelasjoner er analysert. Alle disse aspektene ved samlivet har blitt satt i sammenheng med Hanne Haavinds begrep ”kjønnete betydninger”. Andre sentrale teoretikere er Anthony Giddens, Lynn Jamieson, Arlie Russell Hochschild og Tove Thagaard. Hensikten med undersøkelsen er å finne ut mer om likekjønnete parrelasjoner, og særlig hvordan to av samme kjønn får til å fordele oppgavene som hører et samliv til. Tradisjonelt sett har man gått ut fra at det er kjønn som er den viktigste faktoren i forbindelse med arbeids- og rollefordeling i heterofile parforhold. Denne undersøkelsen er en kritisk drøfting av hvorvidt det utgangspunktet er relevant i de tilfeller hvor kjønn ikke umiddelbart antas å være en differensierende kategori. De to hovedsynene på moderne parforhold som representeres i analysen står i motsetning til hverandre, og er en del av den pågående debatten i feltet. På den ene siden står Giddens, Beck og Beck-Gernsheim og andre teoretikere som mener at samlivet preges av at den gjensidige kjærligheten står i fokus. Kritikken av disse ledes an av blant andre Jamieson, som hevder at makt, avhengighet og praktiske gjøremål mest av alt er det som kjennetegner parforholdet, også i dagens samfunn. Analysen viser at også likekjønnete parforhold har en tydelig arbeidsdeling. De praktiske oppgavene, som har kjønnete betydninger i vår kultur, er ofte fordelt på en slik måte at arbeidsdelingen likner på et tradisjonelt kjønnsrollemønster. Begrepet heteronormativitet drøftes i lys av dette funnet. Den følelsesmessige arbeidsdelingen granskes også i undersøkelsen. Likekjønnete par antas å ha en høy grad av følelsesmessig kontakt, samt en kommunikasjon som vitner om å være på bølgelengde. Forestillingen om at ”like barn leker best” er grunnlaget for denne antakelsen. Det forutsetter samtidig at ansvaret for å opprettholde den gode følelsesmessige kontakten er jevnt fordelt mellom de to. Dette synet blir i stor grad bekreftet av informantene, som alle opplever å være svært nært knyttet til sine samboere. En slik intens nærhet kan imidlertid ha både positive og negative konsekvenser for samlivet. Disse følgene, samt arbeidsdelingen og de strukturelle forholdene, blir diskutert ut fra hvilken betydning dette har for paret selv, og deres samlete ”utseende” overfor samfunnet. Bakgrunnen for undersøkelsen kan oppsummeres i det spørsmålet mange homofile har fått på et eller annet tidspunkt: ”Hvem av dere er det som er dama og mannen?”. Uansett hvor absurd dette spørsmålet kan virke, fortjener det vitenskaplig oppmerksomhet fordi det sier noe viktig om hvor godt innarbeidet det dikotomiserte kjønnsbildet er i vårt samfunn. Undersøkelsens hovedvekt er likevel ikke homofile som gruppe, eller homofili som sak, men parforholdet studert ut fra likekjønnete erfaringer.