Utdanning er stadig viktigere for deltagelse i yrkeslivet i vårt samfunn. Denne oppgaven handler om frafall i videregående skole. Frafall er et dagsaktuelt tema som har negative konsekvenser for både individet og samfunnet, og så mange som en tredjedel av elevene faller fra i videregående skole. Tidligere forskning gjør at vi vet mye om hva som kjennetegner disse elever. Generelt finner tidligere studier at elever med lave prestasjoner, lav skolemotivasjon, går på yrkesfaglig studieretning og har foreldre med lav sosial bakgrunn har en økt sannsynlighet for frafall i videregående skole. I norsk sammenheng er det gjort mindre forskning på hvordan kontekstuelle forhold kan øke, eller minke sannsynligheten for frafall i videregående skole. Temaet for denne oppgaven er på hvilken måte arbeidsmarkedet kan ha betydning for utdanningsvalg i videregående skole i Norge. Hovedantagelsen i denne oppgaven er at endringer i arbeidsledighet kan ha betydning for sannsynligheten for frafall i videregående skole. For å studere dette brukes registerdata over alle elever som har startet på videregående skole i perioden mellom 1988-2005. Hypotesene er formulert fra en idé om at sannsynligheten for frafall reduseres når arbeidsledigheten øker. I oppgavens teoridel presenterer jeg humankapitalteori som kan forklare hvordan økt arbeidsledighet kan føre til lavere frafall i videregående skole. Ifølge humankapitalteorien vil elever investere i utdanning så lenge gevinsten er høyere enn kostnadene. Når det er lav arbeidsledighet, kan det være lettere for ungdom å få arbeid, og det kan føre til at en høyere andel faller fra i videregående skole. Oppgaven studerer om arbeidsledighet har ulik betydning avhengig av elevenes sosiale bakgrunn. Verditeori, kulturteori og sosialposisjonsteori trekkes inn som forklaring på ulik rekruttering til utdanning. For å studere sammenhengen mellom arbeidsledighet og sannsynligheten for frafall benyttes logistisk regresjonsanalyser. Ved hjelp av et detaljert datasett over en lengre tidsperiode (1988-2005) gis et bilde over sammenhengen mellom arbeidsledighet og frafall. Det utføres separate analyser for elever på yrkesfaglige og studieforberedende linjer. I tillegg utføres det separate analyser for elevenes sannsynlighet for frafall etter ett år, to år og tre år i videregående skole, samt før og etter skolereformen i 1994. Hovedkonklusjonen i denne oppgaven er at arbeidsledighet har ingen, eller i beste fall svak effekt på elevenes sannsynlighet for frafall i videregående skole. Et fåtall av analysene viser at arbeidsledighet har en svak negativ effekt på sannsynligheten for frafall. Frafallet tidlig på videregående skole reduseres noe når arbeidsledigheten øker, men det er lite som tyder på at økt arbeidsledighet har noe stor betydning for frafallet i videregående skole. Et merkbart unntak gjelder elever etter tre år på studieforberedende linjer etter reformen som har en betydelig økning i sannsynlighet for frafall når arbeidsledigheten øker. Ved å utføre separate analyser for gutter og jenter, viser det seg at denne sammenhengen gjelder for gutter på studieforberedende linjer. Jenter har etter to år på yrkesfaglige linjer en noe redusert sannsynlighet for frafall når arbeidsledigheten øker. Ved å kontrollere for en rekke variabler (studielinje innen yrkesfag eller studieforberende, sosial bakgrunn, etnisitet, år og region), endret det sammenhengen mellom arbeidsledighet og sannsynligheten for frafall minimalt. Det viser seg at sammenhengen mellom arbeidsledighet og frafall varierte lite etter elevenes sosiale bakgrunn, verken foreldrenes utdanningsnivå eller inntekt hadde forskjellig betydning for sammenhengen.