Problemstillingen for denne oppgaven dreier seg om i hvilken grad og på hvilken måte holdningene til velferdsstatens tjenester struktureres av ideologiske dimensjoner i norsk politikk. Oppgaven har tatt utgangspunkt i en tilsynelatende voksende oppfatning om at Fremskrittspartiet utgjør en trussel mot velferdsstaten, og Arbeiderpartiets frykt for at et stadig større FrP skal lede utviklingen mot en mer partikularistisk velferdsstat. Med Fremskrittspartiets inntreden i politikken fikk kritikken av den universelle velferdsstaten et ansikt. Partiets partikularistiske velferdspolitikk var også et sentralt utgangspunkt for skepsisen til den økte innvandringen som fant sted fra midten av 1980 - tallet. Fremskrittspartiets fremvekst henger med andre ord nært sammen med viktige endringer som har funnet sted i det politiske og ideologiske klima de siste tiårene. Spørsmålet er om Fremskrittspartiets inntreden på den politiske arena har endret det ideologiske grunnlaget for velferdsstaten. Den overordnede politiske strukturen i norsk politikk kan beskrives ved hjelp av i hovedsak 4 ideologiske dimensjoner. Disse ideologiske dimensjonene er identifisert i de norske valgundersøkelsene gjennom en årrekke. Selv om valgundersøkelsene omfatter mange spørsmål om folks holdninger til politiske spørsmål er det lite konsistens i spørsmålene om velferdsstaten og velferdstjenestene. Derfor bygger analysen av de ideologiske dimensjonenes betydning for holdningene til velferdsstaten på datamateriale Norsk Monitor i tillegg til valgundersøkelsene. Hovedfunnene i denne oppgaven er at holdningene til velferdstjenestene ikke struktureres av én dimensjon. Flere ideologiske dimensjoner er med på å strukturere holdningene. Hvilke som slår ut er avhengig av hva det spørres om. Informasjonen som er bakt inn i spørsmålsformuleringene er med på å bestemme hvilke holdninger som utspilles (message cueing). Men det er to dimensjoner som skiller seg ut. Offentlig - privat - dimensjonen og innvandring - solidaritet - dimensjonen å regne som hoveddimensjoner for holdningene til velferdsstaten og dens tjenester.