Siden begynnelsen på 1990-tallet har norske myndigheter hatt et bilateralt atomsikkerhetssamarbeid med Russland, i tillegg til at de har vært aktive pådrivere for fortsatt bred internasjonal deltakelse. Denne oppgaven forklarer den norske innsatsen i lys av en geopolitisk og en konstruktivistisk teori. Atomsikkerhetssamarbeid har vært nødvendig på grunn av store mengder radioaktiv forurensning i Nordvest-Russland. Denne forurensningen stammer først og fremst fra sivil og militær drift i Sovjetunionen. Oppgaven har tatt utgangspunkt i forskningslitteratur, dokumenter fra norske myndigheter, avisartikler og intervjuer for å belyse det norske arbeidet. Oppgaven argumenterer for at det bilaterale samarbeidet etter hvert har blitt en av mange byggesteiner i et norsk arbeid for å skape stabile samarbeidsrelasjoner mellom Norge og Russland. Videre er det også sentralt i oppgaven at normer om beskyttelse av befolkning og miljø mot radioaktiv forurensning samt normer mot spredning av radioaktivt avfall, har påvirket den norske innsatsen.