NASJON. NASJONALISME. IDENTITET. TREKK VED KINESISK NASJONALISME I LYS AV BENEDICT ANDERSONS OG ANTHONY D. SMITHS TEORIER. Oppgaven tar opp viktige sider ved kinesisk nasjonalisme i perioden 1860 l949, og hovedvekten, er lagt på begrepene identitet, nasjon, og nasjonalisme. Den teoretiske bakgrunnen er A. D. Smiths og Benedict Andersons teorier om nasjoner/nasjonalisme. Bl. a. på grunn av utviklingen i det post-kommunistiske Øst-Europa har etno-nasjonalisme blitt viet øket oppmerksomhet de senere år, men teorivalget har uansett blitt foretatt med forventet forklaringskraft som utgangspunkt. I denne forbindelsen ligger følgende arbeidshypotese til grunn: kinesisk nasjonalisme var på grunn av spesielle historiske forhold kompleks, særpreget og vanskelig å innpasse i en modernistisk-teoretisk ramme. Problemstillingen, er konkretisert i form av 3 spørsmål: 1. Når ble den kinesiske nasjon en nasjon? 2. Hvilken rolle spilte den nasjonale bevegelsen i denne forbindelsen? 3. Hva er røttene til kinesisk nasjonal identitet, og hvordan har disse blitt omformet eller redefinert i overgangen fra et tradisjonelt til et moderne samfunn? For å forstå fremveksten av en nasjonal bevegelse er det nødvendig å se nærmere på spesielle trekk ved det tradisjonelle kinesiske samfunnet, og politisk-sosial historie fra midten av 1800-tallet. Etter 21 år med militære sammenstøt med vestlige stormakter ("opiumskrigene", 1839-60), i første rekke Storbritannia, oppgav Dynastiet, som var svekket etter mange år med indre opprør, å yte militær motstand overfor imperialistisk aggresjon. Et i egne øyne universelt og enestående imperium var redusert til annenrangs stat i en for kineserne ny og fremmed verden, som truet Kinas eksistens som politisk og kulturell enhet. Denne erfaringen, og viljen til gjøre noe med det, er utgangspunktet til den nasjonale bevegelsen. Etter Dynastiets mislykkede reformforsøk i 1888 gav nasjonalistisk ideologi mål og retning til den nasjonale bevegelsen. Målet var nasjonen, og veien gikk gjennom den moderne stat. Dette målet ble nådd med opprettelsen av en kinesisk nasjonalstat i 1949. Dette representerte en tildels traumatisk identitetsmessig omstillingsprosess både på individ- og samfunnsnivå, "modernisering", men på en annen side representerte (opplevd) felles Opphav/etnisitet og grunnleggende kulturelle verdier kontinuitet. Jeg har søkt å belyse dette ved å studere både organisasjoner og enkeltpersoner som satte seg som mål å løse det nasjonale spørsmål. Oppgaven er inndelt i 6 kapitler. Første kapittel består av innledning og drøfting av problemstillingen. I kapittel 2, metodekapitlet, tar jeg opp grunnleggende metodiske og teoretiske problemstillinger, og vurderer oppavens tema og spørsmål i relasjon til dette. Kapittel 3 er en drøfting av viktige sider ved identitet og stat i det tradisjonelle kinesiske samfunnet, og en vurdering av dette i forhold til Smiths og Andersons teorier. Det moderne samfunnet er rammen for kapitlene 4 og 5. I kapittel 4 ser jeg på fremveksten av en nasjonal bevegelse, og tar opp sentrale enkeltindivider og den mer og mindre organiserte nasjonalistbevegelsen etter århundreskiftet. Kapittel 5 omhandler hovedtrekk ved kinesisk identitet etter overgangen til et moderne samfunn, og en drøfting av Smiths og Andersons teorier med utgangspunkt i problemstillingens spørsmål. Begge teoriene indikerer at en kinesisk nasjon har vokst frem i tidsrommet mellom den kinesisk-japanske krig (1895) og den såkalte nasjonale revolusjon (1926-28), men spesielle trekk ved det premoderne kinesiske samfunnet kan tyde på at dette kan ha skjedd langt tidligere. Dette er samtidig konklusjonens første del (kap.6).I den andre delen har jeg fremsatt en hypotese som går ut på at kinesisk nasjonalisme, og fremfor alt dens prenasjonale røtter, er såvidt spesielle i komparativ sammenheng at forskning på dette området synes å ha potensial til å påvirke eksisterende teorier på fagområdet nasjonalisme.